GAMMEL FORVEKSLING OPPDAGET ETTER LESERSPØRSMÅL
Etter at opplysningene om Klangra Skjellvar nylig ble gjort tilgjengelige, har Feltarkivet mottatt flere spørsmål om forskjellen mellom ham og Klangor Virell.
Et av dem var:
Er Klangra Skjellvar og Klangor Virell egentlig samme vesen, eller har Feltarkivet blandet kortene?
Spørsmålene var berettigede.
Ved en kontroll av eldre registreringer oppdaget arkivet at én bestemt hendelse fra Folkeparken gjennom årene faktisk hadde vært ført både under Klangra Skjellvar og Klangor Virell.
På enkelte arkivkort sto Klangra oppført som sannsynlig årsak.
På andre sto Klangor.
På ett kort sto begge.
Ingen hadde skrevet hvorfor.
Dette førte til en noe mer omfattende gjennomgang enn først planlagt.
Sporene førte tilbake til en benk i Folkeparken, det som skjedde der, kan nå forklare hvordan forvekslingen oppsto.
To eldre herrer hadde på denne tiden for vane å møtes ved samme benk flere ettermiddager i uken.
Ingen av dem synes å ha hatt særlig mye annet å foreta seg.
Dette førte, ifølge arkivmaterialet, til at selv mindre uenigheter kunne få nødvendig tid til å utvikle seg.
Den aktuelle dagen dreide samtalen seg først om været, deretter om hvorvidt en bestemt bjørk hadde stått skjevt også året før, før den omsider utviklet seg til en prinsipiell diskusjon om wienerpølser.
Den ene mente prisen var blitt urimelig høy.
Den andre mente prisen ikke var problemet, men størrelsen.
Etter noen minutter hadde begge glemt hva den andre egentlig hadde sagt, men var enige om at han tok feil.
Samtalen var ikke spesielt høylytt.
Likevel ble deler av den hørt av flere personer betydelig lenger inn i parken.
En turgåer skal blant annet ha oppfattet setningen:
«Jeg sier bare at for den prisen burde den vært større.»
Ingen av herrene befant seg da innenfor normal høreavstand.
Hendelsen ble først satt i forbindelse med Klangra Skjellvar, ettersom han er kjent for å føre stemmer og andre lyder lenger gjennom terrenget enn de vanligvis ville nådd.
Saken kunne dermed vært avsluttet.
Men – det ble den ikke!
Tre dager senere ble et svakt, gjentakende lydforløp registrert i nærheten av Grunnvannet.
Flere observatører beskrev noe som kunne minne om fiolinspill.
Melodien besto tilsynelatende av fire korte toner, etterfulgt av en rytmisk sekvens som én av observatørene mente hadde nøyaktig samme betoning som:
«Jeg sier bare at for den prisen burde pølsa vært større.»
Kort tid etter skal lydforløpet ha endret karakter.
Den dype, hakkende rytmen ble gradvis lysere, og flere observatører mente etter hvert at den kunne minne om en kvinnestemme.
Dette skapte enkelte problemer.
Setningen synes nemlig å ha blitt trukket ut, forskjøvet og gjentatt på en måte som gjorde at flere tilstedeværende oppfattet noe ganske annet enn det som opprinnelig var blitt sagt.
Nøyaktig hva de mente å høre, er ikke gjengitt i Feltarkivet.
Det bemerkes bare at én observatør begynte å le, en annen gikk videre uten kommentar, og en tredje senere hevdet at:
«Slikt burde man ikke spille i nærheten av benkene.»
På dette tidspunktet ble også Klangor Virell ført inn i rapporten.
Ved senere gjennomgang fant arkivet ingen tegn til at Klangor hadde forsøkt å frambringe noe usømmelig.
Det synes snarere å ha vært et uheldig resultat av tonehøyde, gjentakelse og en wienerpølse som allerede hadde fått altfor stor betydning.
En nyere gjennomgang tyder samtidig på at begge vesener kan ha vært involvert.
Klangra skal først ha ført krangelen videre gjennom skogen.
Klangor kan deretter ha funnet deler av den, tatt vare på rytmen og gjort resten på sin måte.
Dette er trolig årsaken til at de to i flere eldre registreringer ble behandlet som samme fenomen.
Feltarkivet anser i dag dette som feil og vil spesifisere:
Klangra sørget sannsynligvis for at flere fikk høre krangelen.
Klangor sørget for at den fikk refreng.
Arkivet opplyser for øvrig at de to herrene møttes ved samme benk også dagen etter.
Da diskuterte de hvorvidt det hadde vært mer vind før i tiden.
Det foreligger ingen konklusjon.
————————————————
VIKTIG ARKIVNOTAT!
Feltarkivet finner ingen holdepunkter for at Skrimor Rotsam var involvert i hendelsen.
Dette presiseres fordi spørsmålet allerede er blitt stilt.
Hun skal etter alt å dømme verken ha samlet inn, formulert eller videreformidlet opplysninger om wienerpølsens størrelse.
Arkivet anser det som best for alle parter at saken avsluttes der.