Nytt fra Feltarkivet
Ikke alt blir kunngjort – noe bare skjer.
JOGGER STANSET BRÅTT LANGS STIEN
En tipser har meldt fra om en person som var på joggetur i Folkeparken, men som plutselig mistet farten og stanset på samme sted langs stien.
Personen skal ha blitt stående tankefull og sett ned mot bakken en stund, før joggeturen fortsatte i motsatt retning.
Ved en senere kontroll av området ble det registrert små forskyvninger i mose og løst treverk. Det ble også observert en svak bevegelse under en lav rot.
Sporene kan tyde på aktivitet fra Lemra Skjelvhatt, som særlig oppholder seg langs stier der menneskers bevegelsesmønster brytes opp.
Feltarkivet ønsker nå kontakt med joggeren for å få vite hva personen opplevde, hvorfor farten forsvant, og om stansen var planlagt.
Var dette deg, eller kjenner du igjen hendelsen, eller har du en mistnake om det kan være?
Ta kontakt med Institutt for skogsvesen på e-post:
feltarkivet@skogsvesen.no
Oppgi gjerne omtrent tidspunkt og sted i Folkeparken. Meldingen journalføres på vanlig måte, kryssjekkes mot moseforholdene og legges deretter i Feltarkivet, med mindre den begynner å bevege på seg.
Omsorg i det små
Frøvik Spirnakk arbeider stille ved røttene til unge trær i Folkeparken. Han rydder bort små steiner, støtter spirer som står skjevt, og minner oss om at litt omsorg kan gi noe skjørt bedre feste.
Les hele saken om Frøvik Spirnakk →
Nå kan barna synge etter Spirkel
Etter at flere barn har prøvd å rope «Gaia-Gaia» ved Grunnvannet, publiserer Feltarkivet nå sangen med samme navn.
Sangen forteller hva barna kan se etter blant måkene ved brygga, og har et refreng som kan prøves ute i Folkeparken:
«Gaia-Gaia!»
Om Spirkel reagerer sterkere på sang enn på vanlig roping, vet vi foreløpig ikke.
Men dersom en måke begynner å riste, stirre eller bøye vingene feil, vil Institutt for skogsvesen gjerne høre om det.
Hør sangen, lær refrenget og ta turen til Grunnvannet sammen med en voksen.
DU finner den her i MUSIKKARKIVET
Flere barn roper etter Spirkel ved Grunnvannet
Etter meldingene Institutt for skogsvesen har fått inn, ser det ut til at stadig flere barn har fått øynene opp for Spirkel Kvistvik.
Flere familier skal nå ha tatt turen til Grunnvannet for å prøve det gamle ropet:
«Gaia-Gaia!»
Det meldes også at måkeflokken som ofte sitter på brygga, har reagert. Flere måker skal ha løftet hodet samtidig, mens én av dem ble sittende helt urørlig og stirre tilbake på barna.
Om dette var Spirkel, eller bare en måke som også ble veldig nysgjerrig på hva «Gaia-Gaia» betyr, er ennå ikke avklart.
Instituttet har også mottatt en tegning. Her er vi litt usikre på hvem kunstneren egentlig er.
Tegningen kan være laget av et barn.
Det kan også være en bestemor som har tegnet sitt eget barnebarn ved Grunnvannet, muligens med en viss kunstnerisk frihet når det gjelder både Spirkel, solforhold og barnets faktiske hårfarge.
Tegningen publiseres likevel. Feltarkivet har foreløpig ingen bestemmelser mot bestemødre med fargestifter.
Vi håper derfor flere tar med barna til Grunnvannet, stiller seg et trygt stykke fra vannkanten og roper «Gaia-Gaia» et par ganger.
Se deretter nøye på måkene.
Er det én som står litt for stille?
Én som følger litt for godt med?
Eller én som plutselig er borte når dere snur dere?
Da kan det være Spirkel.
Tegninger av det barna ser, eller mener de så, kan sendes inn på e-post eller legges som kommentar på vår Facebook-side. Også tegninger av noe som kanskje ikke var der, er av interesse.
Det viktigste er å ta turen, rope tydelig og følge med.
Spirkel viser seg neppe for dem som blir sittende hjemme.
Epost: feltarkivet@skogsvesen.no
Facebook: https://www.facebook.com/skogsvesen
Slik kan Spirkel bli til en måke
Feltarkivet har satt sammen åtte tegninger som viser hvordan Spirkel Kvistvik gradvis kan skifte skikkelse.
Følehornene blir kortere, kroppen rundere og vingene stadig mer måkelignende. Til slutt ser han nesten ut som en helt vanlig måke.
Nesten.
SPIRKEL KVISTVIK TROLIG OBSERVERT AV BARN
Det har kommet inn melding om en mulig observasjon av Spirkel Kvistvik ved Grunnvannet.
Observasjonen ble gjort av barn som oppholdt seg der sammen med en voksen. De skal ha lagt merke til en måkelignende skikkelse som sto uvanlig stille og fulgte nøye med på dem.
Barna mente også at det var noe ved blikket som ikke var helt måkeaktig.
Det viktigste er likevel at både vinger og fjær så ut til å være i orden. Det er dermed ingenting som tyder på at Spirkel fortsatt befinner seg i vingeskifte, røyting eller annen fjærmessig uorden.
Observasjonen er foreløpig ikke endelig bekreftet.
Da barna så bort et øyeblikk, var den aktuelle «måken» borte.
Instituttet betrakter dette som et svært lovende tegn.
Anonym søker misforsto «utafor offentlighet»
Etter iHarstads omtale lørdag mottok Institutt for skogsvesen en lang rekke nye søknader. Én av dem manglet både navn og underskrift. Vedlagt fulgte også en håndskrevet kladd som neppe var ment å bli sendt inn.
Les hele saken her
Historien om den gule øgla
Feltarkivet har frigitt en eldre registrering etter utvidet arkivkontroll. Den beskriver hvordan en tilsynelatende enkel bemerkning om «den gule øgla» kunne få uventede følger, og hvordan ordene fortsatte å leve lenge etter at samtalen var over.
Tilgang til arkivmaterialet – les mer
Feilarkivert notat kan tilhøre saken om Den gule øgla.
Under gjennomgangen av eldre Dirkell-registreringer har Instituttet funnet et håndskrevet notat som kan være knyttet til saken omtalt som «Den gule øgla». Dokumentet lå i en mappe om vedlikehold av stier og har derfor trolig vært oversett i flere tiår.
Notatet er uten dato og signatur. Papiret bærer spor av jord langs den ene kanten, og deler av teksten er blitt uleselig etter kontakt med fuktighet.
Det som fortsatt kan tydes, lyder:
«Ikke let etter øgla. Finn den som sa det.»
Lenger nede på arket står det at Dirkell Skjoldgrunn skal ha «holdt uttrykket tilbake», men resten av setningen mangler.
Instituttet mener dette styrker teorien om at «Den gule øgla» ikke nødvendigvis viser til noe som faktisk ble observert ved Grunnvannet. Det kan i stedet dreie seg om et navn, et rykte eller en formulering som ble sagt på stedet og siden bevart av Dirkell.
Det er foreløpig ikke kjent hvem som først brukte uttrykket, eller hvorfor noen mente at det måtte holdes tilbake.
Notatet er nå tatt ut av den ordinære samlingen og lagt til den pågående gjennomgangen.
Instituttet kommer tilbake med en samlet redegjørelse om saken.
Eldre Dirkell-sak gjenåpnet ved Grunnvannet
Nye lyder under steiner og røtter har ført til at Instituttet for Skogsvesen gjenåpner en av Feltarkivets eldste og mest ufullstendige saker. I dokumentene dukker det samme uttrykket opp flere ganger: «Den gule øgla».
Flere turgåere har den siste tiden meldt om svake, skrapende lyder langs stien ved Grunnvannet. Lydene beskrives som korte og regelmessige, men uten tydelig retning. De skal særlig ha blitt hørt etter at mennesker har stanset opp og snakket sammen i området.
Ved en kontroll ble det funnet flere små steiner som lå med den lyse undersiden vendt opp. Det ble ikke registrert spor etter graving, dyr eller vanlig ferdsel som kunne forklare forflytningen.
Observasjonene har nå blitt sammenholdt med eldre registreringer av Dirkell Skjoldgrunn.
Dirkell holder til under steiner, røtter og hardpakket jord. Vesenet er kjent for å fange opp skarpe formuleringer, uvennlige bemerkninger og andre ord som blir sagt med større kraft enn nødvendig. Slike utsagn kan bli liggende bevart i bakken lenge etter at den som sa dem, har forlatt stedet.
Instituttet antar derfor at skrapelydene kan skyldes at eldre ord eller setninger har begynt å bevege på seg under bakken.
I flere av de eldste Dirkell-dokumentene finnes det korte henvisninger til en sak omtalt som «Den gule øgla». Navnet forekommer både i margen på rapporter og på løse ark uten dato eller signatur.
På ett av arkene står det:
«Den gule øgla må ikke sies høyt.«
Et annet dokument inneholder bare setningen:
«Den ligger ikke der den ble sett. Den ligger der det ble sagt.«
Det er foreløpig uklart om Den gule øgla viser til et vesen, en hendelse eller et uttrykk som en gang ble sagt ved Grunnvannet og siden holdt fast av Dirkell.
Instituttet understreker at det ikke er grunnlag for å advare mot ferdsel i området. Ingen av de registrerte vesenene regnes som farlige. Besøkende bes likevel om å la løse steiner og røtter ligge urørt, og om mulig unngå å gjenta uttrykket unødvendig nær vannet.
Gjennomgangen av arkivmaterialet fortsetter.
Instituttet vil komme tilbake med mer informasjon om Den gule øgla.
Feltarkivet etterlyser rapportør «K.»
Feltarkivet har mottatt sitt første utfylte observasjonsskjema. Rapporten kan være skrevet på en eldre skrivemaskin med svært glatt valse, signert med en uklar «K.» og ledsaget av en tegning som reiser flere spørsmål enn den besvarer.
Instituttet etterlyser nå innsenderen, i håp om å få avklart både observasjonen, signaturen og hvilken benk rapporten egentlig viser til.
Les hele saken, se rapporten og hjelp oss å finne ut hva «K.» egentlig forsøkte å fortelle.
Observasjonsskjemaet er klart
Institutt for Skogsvesen har nå ferdigstilt et eget skjema for rapportering av mulige observasjoner i Folkeparken og omkringliggende områder.
Skjemaet, som har fått betegnelsen FS-01, kan lastes ned, fylles ut digitalt eller skrives ut og fylles ut for hånd.
Vi ber observatører notere så nøyaktig som mulig hvor og når hendelsen fant sted, hva som ble sett eller hørt, og om det ble registrert spor, lukt, bevegelser eller andre uvanlige forhold.
Tegninger, fotografier og lydopptak kan legges ved dersom dette finnes. Navn og kontaktinformasjon er frivillig, og observasjoner kan registreres anonymt.
Utfylte skjemaer kan sendes til:
Last ned observasjonsskjema FS-01
Instituttet minner om at mulige skogsvesener ikke skal oppsøkes, berøres eller lokkes fram. Hold trygg avstand, noter det De observerer, og forlat området på vanlig måte og påkledd.
Enkelte observasjoner tåler dagslys. Andre bør arkiveres først.
Setning gjentatt fra bakken
En turgåer i Folkeparken har meldt fra om en uvanlig hendelse ved en gammel stubbe.
Vedkommende skal ha stoppet for å snakke i telefon. Kort tid etter at samtalen var avsluttet, ble deler av den siste setningen gjentatt med lav stemme fra bakken under stubben.
Ordene kom i feil rekkefølge, og enkelte manglet helt.
Feltarkivet mener hendelsen kan knyttes til Skaldrim Rymkell, rotvesenet som samler opp ord, halve setninger og samtaler mennesker tror ingen andre hører.
Det er uklart hvorfor Skaldrim denne gangen forsøkte å gjenta det som var blitt sagt. En mulighet er at den sorterte ordene. En annen er at den øvde.
Publikum bes være oppmerksomme dersom egne ord blir gjentatt fra røtter, stubber eller bakken etter at en samtale er avsluttet.
Det anbefales ikke å rette på uttalen. Skaldrim kan ta det personlig.
Spirkel i vingeskifte.
Feltarkivet har mottatt to bilder fra en observatør som skal ha funnet en samling små, gjennomskinnelige vingedeler på samme sted i Folkeparken.
Ved første øyekast kan funnet minne om tørre frøvinger eller rester etter større insekter. Observatøren reagerte likevel på det tydelige årenettet, de mørke festepunktene og de store forskjellene i form og størrelse.
Materialet har enkelte likhetstrekk med vingestrukturen som er dokumentert i eldre tegninger av Spirkel Kvistvik.
Spirkel er vanligvis observert med fjærkledde vinger. Feltarkivet antar derfor at delene på bildene ikke er de ferdige vingene, men tynne innerhinner som normalt ligger skjult under fjærene. Disse skal fungere som vingens egentlige bærelag, mens fjærene utenpå gir Spirkel det mer fuglelignende utseendet den vanligvis viser fram.
Feltarkivet undersøker nå om Spirkel røyter og skifter både fjær og vingedeler etter årstidene.
Det kalde været den siste tiden kan ha utløst prosessen tidligere enn normalt. Spirkel kan ha tolket temperaturfallet som et tegn på at vinteren var på vei, og begynt å felle sommervingene før vinterdrakten var ferdig utviklet.
Dersom teorien stemmer, kan Spirkel for tiden være både lite flygedyktig og nesten uten fjær. Arten antas å være svært sjenert i denne perioden, og vil trolig holde seg skjult nær bakken, i tett kratt, under lave greiner eller bak steiner.
Det er også mulig at Spirkel forsøker å dekke seg med løv, mose eller løse fjær mens den nye drakten vokser fram.
Publikum bes derfor om å vise hensyn og unngå å lete aktivt etter den. Observasjoner av uvanlige bevegelser i vegetasjonen, enslige måker som velger å gå framfor å fly, eller lyder som minner om tørre blader som trekkes raskt gjennom gresset, kan meldes til Feltarkivet.
Epost: feltarkivet@skogsvesen.no
Les mer om SPIRKEL KVISTVIK
Foreløpig konklusjon etter nattens bortfall av skogsvesen.no
Etter omfattende undersøkelser gjennom natten og formiddagen mener Instituttet å ha funnet en sannsynlig forklaring på bortfallet i Feltarkivet.
Gjennomgangen har omfattet kontroll av arkivføringen, sammenligning av eldre registreringer, undersøkelser i terrenget og gjentatte målinger av gjenværende resonans.
Det er ikke funnet tegn til ytre påvirkning.
Mistanken er i stedet rettet mot Klangor Virell.
Kl. 05.01 ble det gjennomført en ordinær nattlig avskrivning av Feltarkivet. Det antas at Klangor oppfattet dette som en åpen innsamling og forsøkte å føre med seg samtlige lydspor registrert i Folkeparken.
Dette kan ha omfattet vind gjennom løvverk, skritt langs stiene, samtaler ved benkene, knirk fra broer og enkelte lavfrekvente sekvenser som hittil ikke har latt seg nedtegne.
Omfanget ser ut til å ha overskredet arkivets bæreevne. Forbindelsen brøt deretter sammen, og både tilgang og oversikt gikk midlertidig tapt.
Forbindelsen er nå gjenopprettet.
Instituttet understreker at hendelsen etter alt å dømme var utilsiktet. Klangor Virell har ingen kjent forståelse av begrensninger, kapasitet eller forskjellen mellom det som skal registreres, og det som bør bli værende i terrenget.
Undersøkelsene er ennå ikke formelt avsluttet.
Det vurderes nå om framtidige nattlige avskrivninger må gjennomføres utenfor Klangors aktive resonansperiode.
STILLING LEDIG
Midlertidig feltmedarbeider for uavklarte skoglige forhold.
Arbeidsoppgavene vil blant annet bestå av å:
- Registrere spor, avtrykk og mindre forstyrrelser langs stier og under røtter
- Kontrollere merking, observasjonspunkter og arkiverte funnsteder
- Samle inn meldinger fra publikum uten å love en naturlig forklaring
- Undersøke gjenstander som tilsynelatende ikke lå der dagen før
- Bistå ved forsiktig utplassering av måleutstyr, skilt og andre nødvendigheter
- Holde oversikt over mosevekst, barkforandringer og uregelmessig oppførsel hos seljer og bjørk
- Følge erfarne feltarbeidere til områder de helst ikke besøker alene
- Føre nøkterne notater om forhold som ikke bør beskrives for dramatisk
Det kreves ingen formell utdanning, men søkeren må kunne arbeide selvstendig, holde tett om foreløpige funn og kjenne forskjell på å gå seg vill og å bli ledet et annet sted.
Stillingen har varierende arbeidstid, ukjent stillingsprosent og lønn etter nærmere observasjon.
Søknadsfrist:
Fortløpende, og senest før stillingen blir besatt av noen som allerede befinner seg i området.
Henvendelser og søknad sendes til:
feltarkivet@skogsvesen.no
Merk søknaden:
«Feltmedarbeider».
Telefonhenvendelser besvares ikke, da Instituttet foretrekker at viktige opplysninger foreligger skriftlig.
Ny registrering:
Kvelra Myrkell har fått egen sang
14.07.2026 – 11:21
Instituttet har mottatt nye registreringer fra Skrimor Rotsam, som over tid har merket små forskyvninger i rotsystemet rundt benker og gamle stier i Folkeparken.
Observasjonene knyttes til Kvelra Myrkell, vesenet som ofte er nær når samtaler stopper opp, ordene blir borte, eller stillheten mellom mennesker varer litt for lenge.
Kvelra skal ikke skremme noen. Den gir bare øyeblikket et lite dytt videre.
Et knirk i treverket.
En rot som rører seg.
Og plutselig blir det litt lettere å si noe.
Sangen om Kvelra Myrkell er nå lagt til i Feltarkivets musikksamling.
>>>>> Beveg deg sakte HIT
Om Klangors musikk: Instituttet presiserer
10.07.2026 – 18.32
Etter henvendelser finner Instituttet det nødvendig å presisere følgende:
Musikken som presenteres av Instituttet er ikke komponert i vanlig forstand, men registrert som et resonansspor etter Klangor Virell. Det antas at Klangor selv har satt sammen lydene ute i området, før de ble avsatt i bark, stein, benker og fuktig skogsluft.
Lydmaterialet blir ikke overlevert direkte, men finnes som svake avsetninger i området der Klangor oftest gjør seg gjeldende. Instituttet har kun samlet inn, renset, tolket og arkivført det som allerede var satt sammen.
Når det gjelder «Hymne til Folkeparken», skal den etter det Instituttet har kunnet fastslå, være skrevet av Skrimor Rotsam etter initiativ fra Roffel Olsar, som med sin noe høye utestemme ønsket å lovprise parken på tilbørlig vis. Roffel Olsars utestemme ligger tidvis utenfor det menneskelige hørselsområdet, og må derfor regnes mer som et lokalt naturfenomen enn som vanlig tale.
Ved hovedkontoret er lydene deretter forsiktig bearbeidet og tilpasset det menneskelig oppfattelse, slik det gjerne gjøres ved alvorlige kontorer med uvanlige instrumenter i kjelleren.
(Hyllest til Folkeparken finnes på startsiden – bla litt ned)
Kvelra Myrkell gir lyd fra seg
09.07.2026 – 20:47
Instituttet har lenge hatt mistanke om at Kvelra Myrkell ikke bare setter spor i treverk og samtaler, men også i lyd.
De siste ukene har både Skrimor Rotsam og Klangor Virell vært koblet inn i undersøkelsen. Skrimor har registrert uro i rotnettet under enkelte benker, mens Klangor har fanget opp små knirk, pust og melodiske rester i opptak som ikke helt lar seg forklare.
Noe tyder på at materialet kan være i ferd med å samle seg til en form.
Noe kan derfor bli frigitt i løpet av de nærmeste dagene — dersom opptaket holder formen. Instituttet avventer foreløpig endelig frigivelse, siden opptaket fortsatt må stabiliseres.
Ved for tidlig publisering kan melodien, ifølge Klangor, «vri seg litt ut av form».
Les om Kvelra her.
Det er igjen aktivitet i Folkeparken.
06.07.2026 – 13:55
Vi ber publikum være oppmerksomme på trær som virker litt for interesserte, kvister som ligger med unaturlig selvtillit, og stubber som kan ha mer oversikt enn de gir uttrykk for.
Ingen fare er påvist.
Men flere observatører melder om en tydelig følelse av at skogen vet mer enn den sier.
Feltarkivet oppdateres fortløpende.
Gå pent.
Se nøye.
Ikke forstyrr det som later som det sover.
Feltarkivet er nå ute i terrenget
05.07.2026 - 07:24
Den siste markøren er nå plassert i Folkeparken – så vidt vi vet.
Følger du markørene, finner du stedene hvor observasjoner er registrert gjennom årene.
Skulle du oppdage en markør som ikke finnes i arkivet, ber vi om at den får stå urørt.
Vi undersøker den allerede.
OBSERVASJONSMELDING
02.07.2026 – 19:40
Nye markeringer er registrert.
De virker fersk.
Plassert der mange passerer – men få stanser.
Noen har lagt merke til en lys flate mot det mørkere rundt.
Som om noe er festet til stedet.
Ikke tilfeldig.
Ingen offisiell bekreftelse foreligger.
Likevel peker flere observasjoner i samme retning.
Det kan være et tegn.
De som ferdes i området, oppfordres til å se nøye etter.
Ikke bare langs stien – men litt til siden.
Det er ofte der det blir synlig.