Institutt for Skogsvesen
Institutt for Skogsvesen er et uavhengig observasjonsmiljø som dokumenterer fenomener, vesener og små forskyvninger i Folkeparken i Harstad.
Instituttet arbeider i grenseområdet mellom naturstudier, fortelling og det som ennå ikke lar seg klassifisere. I praksis innebærer arbeidet å legge merke til det som skjer i skogen – og forsøke å skrive det ned før det forsvinner igjen og glir tilbake i det vanlige.
Dette plasserer instituttet i et faglig randfelt som tidvis berører det som i andre sammenhenger ville blitt omtalt som kryptozoologi – studiet av vesener som er observert, men ikke anerkjent.
Forskjellen er at Institutt for Skogsvesen ikke forsøker å bevise. Det forsøker å registrere.
Instituttet driver derfor ikke forskning i tradisjonell forstand.
Instituttet oppsto da enkeltpersoner begynte å registrere små og uvanlige fenomener i Folkeparken. Etter hvert viste det seg at flere hadde observert noe lignende. Det oppsto et behov for et felles arkiv – ikke for å forklare, men for å holde orden på hva som faktisk var sett, eller hva som bare kjentes slik.
Metoden er ikke ny. Mange av de første naturhistoriske institusjonene startet på lignende vis: noen gikk ut, så noe uventet, og skrev det ned.
Forskjellen er hovedsakelig at disse observasjonene også markeres i terrenget.
Institutt for Skogsvesen har ingen formell ledelse.
Arbeidet utføres av feltobservatører – mennesker som legger merke til det som skjer i parken og registrerer det i feltarkivet.
Det finnes ingen direktør, ingen administrasjon, egentlig ingen tydelig struktur.
Instituttet fungerer som et løst nettverk:
Noen observerer.
Noen illustrerer.
Noen systematiserer.
Noen finner noe først.
Resten av arbeidet gjør skogen.
Instituttet har ikke kontor, resepsjon eller åpningstider – det ville bare komplisert ting.
Det eksisterer der observasjoner oppstår – altså ute i Folkeparken -som regel litt til siden for der du egentlig hadde tenkt å gå.
Kontakt skjer sporadisk. Langs stier. Eller på steder der du plutselig stopper opp og tenker: “…var det der sånn her i sted – eller i går?”
Instituttet svarer ikke nødvendigvis raskt.
Noen ganger fordi ingen er der.
Andre ganger fordi noen er der, men ikke helt vil forstyrres.
Men arkivet vokser hver gang noen legger merke til noe –
selv om det bare var en følelse av at noe la merke til deg først.
Instituttet oppfordrer publikum til å rapportere observasjoner fra Folkeparken.
Store funn er interessante.
Små forskyvninger er ofte enda bedre.
Feltarkivet
Feltarkivet er den løpende samlingen av observasjoner fra Folkeparken.
Hver registrering beskriver et vesen, et fenomen eller en hendelse knyttet til parkens liv mellom jord, trær og mennesker.
Observasjoner dokumenteres ute i parken gjennom markeringer, men kan også utdypes digitalt i arkivet.
Registreringene kan inneholde beskrivelser, illustrasjoner, klassifisering og observasjonsnotater – og av og til flere spørsmål enn svar.
Illustrasjoner
Illustrasjoner og skisser i arkivet er laget etter beskrivelser fra observatører.
Tegningene bygger på muntlige observasjoner, spor i terrenget og arkivnotater fra Institutt for Skogsvesen.
Det betyr at utseendet kan variere noe mellom registreringer – særlig dersom vesenet selv ikke samarbeider.
For enkelte vesener finnes det foreløpig ingen illustrasjoner.
Observasjonene er enten for korte, for uklare, eller vesenene viser seg så sjelden at en pålitelig beskrivelse ennå ikke har latt seg samle.
Sammenstilling av observasjoner
Nye registreringer sammenlignes alltid med tidligere observasjoner i arkivet.
Dersom en observasjon ligner noe som allerede er registrert, legges den til som en ny observasjon under det eksisterende vesenet.
Dersom den ikke ligner noe kjent, opprettes en egen registrering – og et nytt vesen kan dermed være på vei inn i arkivet.
Det hender også at flere ulike observasjoner etter hvert viser seg å gjelde det samme.
Dette oppdages vanligvis litt senere.
Bidrag fra observatører
Besøkende som mener de har sett et av parkens vesener oppfordres til å sende inn en så nøyaktig beskrivelse som mulig.
Opplysninger om sted, tidspunkt, bevegelse, størrelse, farger og eventuelle lyder er spesielt verdifulle for arkivet.
Alt som virker uvesentlig, viser seg ofte å være det motsatte.
Beskrivelsene registreres i Feltarkivet og overføres deretter til instituttets tilfeldige illustratører, som arbeider med å rekonstruere vesenets utseende basert på observatørenes opplysninger.
Nyhetsarkivet
Nyhetsarkivet benyttes til å formidle hendelser, oppdagelser og situasjoner som krever oppmerksomhet.
Dette kan inkludere nye observasjoner, endringer i kjente veseners adferd, eller tilfeller der noe i parken oppfører seg annerledes enn det pleier.
Noen ganger publiseres også etterlysninger.
Disse bør tas på alvor – i den grad det lar seg gjøre.
Om lydopptakene i arkivet
Noen av observasjonene i feltarkivet er ledsaget av lyd.
Instituttet anser ikke disse som tradisjonelle komposisjoner. De fleste oppstår i tilknytning til det som nå betegnes som aktive resonansområder i Folkeparken – steder der Klangor Virell har vært registrert, og hvor lyd ikke oppfører seg slik den vanligvis gjør.
I slike områder kan selv svake lyder bli liggende igjen, forsterkes, eller forskyves.
Steg, stemmer og små bevegelser ser ut til å danne mønstre over tid.
I enkelte opptak fremtrer dette som noe som ligner musikk – rytmer, toner og gjentakelser som ikke kan spores til én tydelig kilde.
Etter de siste registreringene knyttes flere av disse fenomenene til Klangor Virell selv – enten som en forsterker, en samler, eller noe som påvirker hvordan lyd blir værende i området.
Opphavet er derfor ikke entydig.
Noe er registrert.
Noe er oversatt.
Og noe kan være etterklang av noe som ikke lenger er til stede.
Instituttet fører også dette som en del av arkivet.