Skaldrim Rymkell
Latinsk navn
Radicustos rymkelli
(Ryktenes rotvandrer)
Artstype:
Rotskapninger
(Radicola )
Status:
Vanlig observert, svært vanlig!
(For yngre observatører finnes en egen fortelling om Skaldrim nederst på siden.)
Skaldrim Rymkell er et av de mest snakkesalige – og samtidig mest unnvikende – vesnene i Folkeparken. Den holder til langs røtter, ved gamle stubber og under lave grener, særlig der mennesker ofte stopper opp uten helt å vite hvorfor.
Som rotvesen beveger Skaldrim seg lydløst gjennom jorden, mellom røtter, stein og gammelt treverk. Den viser seg nesten aldri i fullt lys, men kan av og til anes som en rask skygge, en svak forskyvning i mosen, eller små bevegelser i bakken der ingenting egentlig burde røre seg.
Skaldrim samler ikke mat slik andre skapninger gjør – den samler ord. Halve setninger, små latterutbrudd, hemmelige planer og korte bekymringer som slipper ut når mennesker tror de ikke blir hørt.
Ordene faller ned i jorden, og der finner Skaldrim dem. Den lytter, sorterer og bærer dem videre gjennom røttenes skjulte nettverk, langt under stiene folk følger.
Men ordene blir aldri helt de samme igjen. Når de dukker opp på nytt – løftet frem av vind, blader eller øyeblikk av stillhet – er de litt endret. Litt vridd. Noen ganger tydeligere, andre ganger mer gåtefulle.
En setning sagt ved en benk kan høres igjen ved en stubbe langt unna. En bekymring kan vokse seg større på sin ferd. Et lite rykte kan finne nye former før det når neste øre.
Skaldrim Rymkell sprer ikke rykter – den lar dem slå rot.
Og skulle du en kveld sette deg på en benk, og en fremmed slår seg ned og begynner å fortelle en historie du ikke helt får tak på – kan du være ganske sikker på at Skaldrim har vært på ferde og krydret den litt på veien.
Noen hevder at han også kjenner forskjellen på lette ord og tunge tanker, og lar dem vokse ulikt under bakken.
Det er derfor mange historier i Folkeparken aldri helt kan spores tilbake til én stemme. De vandrer. De forgrener seg. De slår nye røtter der ingen forventer det.
Og når du en dag hører noe du er sikker på at ingen andre kunne vite –
kan det hende at ordene dine allerede har vært på vandring.
Funksjon i Folkeparken:
Skaldrim Rymkell sprer små rykter, historier og merkelige ideer gjennom Folkeparken. Den sørger for at historier aldri blir stående stille, men vandrer videre mellom mennesker, benker og stier.
Fakta
Høyde:
ca. 4,02 cm
Vekt:
ca. 0,4 kg (kan variere)
Vekten til Skaldrim Rymkell varierer gjennom året. Når den har samlet mange ord, halve setninger og små rykter fra stiene i Folkeparken, kan kroppen virke tyngre og mer kompakt. Observatører har merket at Skaldrim beveger seg langsommere i perioder med mange historier i omløp.
Alder:
Ukjent – antas å kunne leve så lenge rykter består
Kjennetegn:
Ujevn, nesten “rotete” form – som om den er satt sammen av røtter og jord
Lyder:
Lav hvisking, rasling i blader, korte knepp i kvister
Bevegelse:
Rask og smidig langs røtter og stier
Første observasjon
Sted:
Stien som går opp fra femkrysset og opp til gapahuken, granskog til høyre
År:
1996, tidlig høst
Observatør:
To turgåere som registrerte et rykte på byen gjentatt.
Hvordan observere
Beste tidspunkt:
Skumring
Hvordan:
Gå langs en sti og stopp brått midt i en samtale.
Tegn på nærvær:
En svak hvisking i løvverket.
Følelsen av at noen nettopp gjentok det du sa.
Observasjonsnotat
3. juni 2024
En samtale om en glemt nøkkel skal ha dukket opp igjen flere dager senere – et helt annet sted i parken.
21. september 2021
Hørte ord vi ikke hadde sagt høyt.
18. august 2017
Vi stoppet å prate – men likevel hørte vi resten av setningen fra skogen.
3. august 1996
Ved passering av en hytte i utkanten av området ble det registrert en samtale som bar preg av å gjenta en tidligere hendelse. Samtalen omhandlet en forretningsmann som angivelig hadde opparbeidet seg betydelige midler gjennom salg av hjemmebrent.
Kilden til samtalen lot seg ikke fastslå, og det ble ikke observert personer i området.
Feltarkivet lover å komme med mer info om det dukker opp!
Har du barn med deg på turen?
Da kan du lese denne fortellingen om Skaldrim Rymkell
Skaldrim Rymkell er et litt merkelig vesen som bor i Folkeparken. Den liker seg best nede ved røtter, gamle stubber og under lave grener – spesielt der folk stopper opp for å prate litt.
Skaldrim beveger seg under bakken, mellom røtter og steiner. Den lager nesten ingen lyd, og det er veldig sjelden noen ser den. Kanskje bare som en liten skygge, eller som noe som rører seg litt i mosen.
Men det rareste med Skaldrim er dette:
Den samler ikke mat – den samler ord.
Når folk går i skogen og snakker sammen, kan små biter av det de sier falle ned i jorden. Kanskje en halv setning, en liten hemmelighet, en morsom kommentar eller en bekymring.
Der nede finner Skaldrim ordene.
Den tar dem med seg gjennom røttene og legger dem fra seg et annet sted i parken.
Når ordene dukker opp igjen, er de litt forandret. Litt rare. Kanskje litt mer spennende enn før.
Noen ganger kan en setning som ble sagt ved en benk plutselig høres igjen et helt annet sted. Eller en historie kan dukke opp igjen, men ikke helt slik den var.
Skaldrim Rymkell lager ikke rykter – den lar dem vokse.
Hvis du en dag sitter på en benk, og noen du ikke kjenner begynner å fortelle en litt merkelig historie…
kan det hende at Skaldrim har vært med og gjort den litt ekstra spennende.
Noen tror også at Skaldrim kjenner forskjell på glade ord og triste tanker, og at de vokser på ulike måter under bakken.
Det er derfor historier i Folkeparken ofte vandrer rundt. De flytter på seg, forandrer seg og dukker opp igjen der du minst venter det.
Så hvis du en dag hører noe du synes er litt rart…
kanskje ordene har vært ute på en liten reise først.