Kvelra Myrkell
Latinsk navn
Subsilens tensoria
(Den som justerer stillhetens spenning)
Lydspor HER
Artstype:
Rotskapninger
(Radicola)
Status:
Ofte erfart, sjelden observert
(For yngre observatører finnes en egen fortelling om Kvelra nederst på siden.)
Kvelra Myrkell holder seg nær jordoverflaten, men sjelden i direkte lys. Den finnes der røtter møter treverk, der jord presser mot benker, broer og gamle stier i Folkeparken.
Ofte i overgangen mellom det som gror og det som er bygget.
I motsetning til andre skapninger lever den ikke av blader, frø eller smådyr. Kvelra lever av spenning. Ikke den som kan måles i tau eller greiner, men den stille spenningen som oppstår mellom mennesker, tanker og øyeblikk.
Når noen sitter lenge på en benk og grubler, er det ofte Kvelra som lytter. Når to mennesker sitter litt for tett og ikke helt vet hva de skal si, kan det hende den forsiktig flytter på et lite stykke treverk.
Et knirk.
Et lite rykk.
Ikke for å skremme – bare for å vippe øyeblikket svakt videre.
Noen mener også at Kvelra trekkes mot steder der folk stopper opp uten helt å vite hvorfor. Ved gamle røtter. Ved benker som vender mot stien. Der samtaler starter – eller slutter.
Kvelra Myrkell beveger seg stille over stein, røtter og mose og kjenner spenningen i bakken. Den måler det som ikke kan måles – små forskyvninger i stemninger, tanker og stillhet.
Noen ganger merkes det annerledes.
Som en følelse av at øyeblikket glir litt unna.
At det som er rundt deg plutselig kjennes fjernt, eller svakt uvirkelig.
Som om noe løsner et øyeblikk – før det faller på plass igjen.
Hvis noe blir for stille, hvis en tanke ikke vil slippe taket, eller et farvel henger igjen litt for lenge, justerer den balansen.
Kanskje bare en centimeter.
Kanskje bare et sekund.
Kanskje bare et pust.
Av og til merkes det som en svak lyd i treverket, eller at en rot gir fra seg et lite knirk under foten. De fleste legger ikke merke til det.
Men noen stopper opp et øyeblikk og lytter.
Slik sørger Kvelra Myrkell for at ingenting i Folkeparken blir helt uten bevegelse.
Funksjon i Folkeparken:
Kvelra Myrkell arbeider i overgangene mellom røtter, jord og treverk.
Den justerer små spenninger i bakken der røtter presser mot benker, broer og gamle stier.
Når den flytter en rot en anelse eller lar treverk gi etter, kan det høres som et svakt knirk i benken eller kjennes som en liten bevegelse i bakken.
Av og til løsner også en tanke eller en stillhet mellom mennesker – men det er bare en bieffekt av arbeidet i røttene.
Fakta
Høyde:
ca. 4 cm eller deromkring
Vekt:
ca. 1,4 kg
Kroppen er kort og tett, med kraftige bein tilpasset arbeid mellom røtter og stein. Vekten skyldes en uvanlig kompakt kroppsbygning og et ytre lag av jordfarget hud som ofte samler jord og barkrester. Observatører har merket at Kvelra virker tyngre enn størrelsen skulle tilsi.
Alder:
Ukjent – enkelte mener at Kvelra kan leve i flere hundre år
Kjennetegn:
Lange følsomme bein, mørk mosefarget hud, beveger seg nær røtter og treverk
Lyder:
Svake knirk, små jordskrap, korte vibrasjoner i tre
Bevegelse:
Rolig, nesten lydløs vandring over jord, røtter og mose
Første observasjon
Sted:
Benkeområdet ved Grunnvannet, Folkeparken
År:
2008, sen høst
Observatør:
Uidentifisert turgåer
Hvordan observere
Beste tidspunkt:
Sen kveld eller tidlig morgen
Hvordan:
Sett deg på en benk i stillhet og vent uten å bevege deg.
Tegn på nærvær:
En benk som knirker uten grunn.
En svak forskyvning i treverket.
Følelsen av at stillheten plutselig flytter seg.
Observasjonsnotat
5. juni 2025 – Mellom to store furutrær
En besøkende beskrev at alt rundt plutselig føltes litt fjernt. Varte i noen sekunder. Samtidig ble det hørt et kort knirk fra bakken.
21. mars 2024 – Benk ved hovedstien
To personer startet en samtale, stoppet opp, og ble sittende stille. Etter noen sekunder kom et svakt rykk i benken. Samtalen fortsatte, roligere enn før. Det var en ellers god dag.
7. januar 2022 – Ved røttene sør for gapahuken
Snøen var urørt, men en rot ga fra seg et tydelig lite knepp da noen gikk forbi.
Observatør stoppet og lyttet. Ingen videre hendelser. Det var kjørt spor tidligere på dagen.
18. oktober 2019 – Gamle brua
Svakt knirk i plankene uten at noen gikk der. En person lente seg mot rekkverket og ble stående lenge. Beskrev en merkelig ro etterpå.
2. september 2016 – Stien bak lekeplassen
En gutt stoppet opp og sa at det føltes som om han hadde glemt noe, men visste ikke hva. Et tørt blad rørte seg uten vind.
Han gikk videre etter noen sekunder.
14. mai 2009 – Benk ved Grunnvannet
Benken knirket tre ganger selv om ingen rørte seg.
To personer satt lenge uten å si noe. Plutselig et lite rykk i benken. Begge lo etterpå.
Har du barn med deg på turen?
Da kan du lese denne fortellingen om Kvelra:
Kvelra Myrkell holder seg nær bakken, men liker ikke sterkt lys. Den finnes der røtter møter treverk, og der jord ligger tett inntil benker, broer og stier i Folkeparken.
Ofte i overgangen mellom det som vokser, og det som er laget av mennesker.
Kvelra spiser ikke blader eller smådyr. Den lever av noe annet.
Den lever av spenning.
Ikke sånn spenning du kan se, men den stille følelsen som oppstår mellom mennesker, tanker og øyeblikk.
Når noen sitter lenge på en benk og tenker, kan Kvelra være i nærheten og lytte.
Når to personer sitter litt stille sammen og ikke helt vet hva de skal si, kan Kvelra forsiktig dytte borti et lite stykke tre.
Et lite knirk.
Et lite rykk.
Ikke for å skremme – bare for å hjelpe øyeblikket litt videre.
Noen ganger merker man det på en annen måte.
Plutselig kan det føles som om alt rundt deg blir litt rart.
Som om verden er litt langt unna.
Som om øyeblikket glir litt bort – før det kommer tilbake igjen.
Da kan det hende Kvelra er der.
Hvis det blir for stille, eller en tanke sitter fast, hjelper Kvelra til. Den flytter litt på ting – nesten ingenting.
Kanskje bare en centimeter.
Kanskje bare et sekund.
Kanskje bare et pust.
Noen ganger hører man bare en liten lyd i treverket, eller at en rot lager et svakt knirk under foten. De fleste legger ikke merke til det.
Men noen stopper opp og lytter.
Slik passer Kvelra Myrkell på at det alltid skjer litt i Folkeparken.