Slik kan Spirkel Kvistvik skifte skikkelse
Feltarkivet har satt sammen åtte tegninger som viser hvordan Spirkel Kvistvik kan gå fra sin vanlige skikkelse til en form som ligner en måke. Når tegningene vises raskt etter hverandre, blir forvandlingen tydelig.
Spirkel Kvistvik er flere ganger observert i en måkelignende skikkelse ved Grunnvannet. Ved første øyekast virker fuglen vanlig. Først når man ser nærmere, oppdager man at noe ikke stemmer helt.
Blikket kan være for oppmerksomt. Den kan stå urørlig uvanlig lenge. Og enkelte ganger forsvinner den uten at noen ser den fly.
For å vise hvordan dette kan skje, har Feltarkivet laget en serie på åtte tegninger. Hvert lysbilde viser en liten del av forvandlingen.
De lange følehornene blir gradvis kortere. Kroppen blir rundere. Fjærene legger seg på plass, og vingene får en form som ligner stadig mer på vingene til en måke.
Til slutt er nesten alle de tydelige kjennetegnene borte.
Nesten.
Øynene er fremdeles litt for store, og det er fortsatt noe ved uttrykket som virker uvanlig våkent.
Bygger på flere beskrivelser
Tegningene er ikke en direkte gjengivelse av én enkelt hendelse. De er satt sammen på bakgrunn av flere beskrivelser i Feltarkivet.
Ingen har foreløpig sett hele forvandlingen fra begynnelse til slutt. Enkelte har sett Spirkel i sin tydelige skikkelse, mens andre bare har observert en merkelig måke.
Lysbildene viser derfor hvordan overgangen kan foregå.
Instituttet kan ikke utelukke at Spirkel også benytter andre metoder. Det er for eksempel mulig at han forvandler seg raskere når ingen ser direkte på ham.
Dette kan forklare hvorfor han så ofte er borte når observatøren ser vekk et øyeblikk.
Barnas observasjon undersøkes videre
Tegningene publiseres etter meldingen om at barn kan ha sett Spirkel ved Grunnvannet.
Den måkelignende skikkelsen skal ha stått svært stille og fulgt nøye med på barna. Både vinger og fjær så ut til å være i god orden.
Da barna så bort et øyeblikk, var den borte.
Om den fløy, forsvant eller skiftet skikkelse på nytt, er ikke kjent.
Feltarkivet vurderer fortsatt observasjonen som lovende!