HEMMELIGE KJENNETEGN FOR FELTARBEIDERE
Instituttet har den siste tiden mottatt flere henvendelser fra publikum som ønsker å vite hvordan man kan avgjøre om en person man møter i Folkeparken faktisk er feltarbeider.
Dette er opplysninger Instituttet ikke offentliggjør.
Feltarbeiderne er anonyme overfor publikum, og i betydelig grad også overfor hverandre. Instituttet har vurdert at fullt navn sjelden er nødvendig for å registrere barksprekker, uvanlige lyder, bevegelser i kratt eller andre forhold som krever nærmere oppfølging.
I tillegg skal feltarbeiderne gjøre uavhengige observasjoner. En helt uskyldig samtale kan føre til at to feltarbeidere begynner å se etter det samme, og dermed finner det.
Ingen feltarbeider skal derfor spørre en annen feltarbeider hva vedkommende heter uten at det foreligger saklig grunn.
Det viktigste synlige kjennetegnet er hvite sokker.
Disse brukes hele året, også om vinteren.
De hvite sokkene brukes også når de i praksis befinner seg under både buksebein, vinterstøvler og snø. Instituttet mener prinsippet er viktigere enn synligheten.
Om vinteren suppleres sokkene med sort lue.
Egen kontrollrutine ved møter i felt
Feltarbeiderne har også en enkel muntlig prosedyre for å kunne identifisere hverandre uten at dette blir unødvendig synlig for andre.
Ved møte sier feltarbeideren ikke «HEI», men:
HI
Dersom den andre svarer:
HI-HI
er identifikasjonen bekreftet.
Begge skal deretter fortsette videre uten ytterligere kontakt.
Dette er nødvendig både for å bevare uavhengigheten i observasjonene og for å unngå at uvedkommende legger merke til at to feltarbeidere nettopp har identifisert hverandre.
Samtale, nikk, håndhilsing eller annen unødvendig gjensidig anerkjennelse skal derfor unngås.
Dersom noen uten tilknytning til Instituttet skulle svare «HI-HI», skal feltarbeideren opptre som om ingenting har skjedd og fortsette i samme retning som før.
Den siste regelen er viktig. Ellers kan hele systemet ryke første gang en litt overivrig turgåer svarer «HI-HI» tilbake.
Dersom svaret er «HEI»
Hvis svaret er «HEI», behandles personen som en vanlig bruker av Folkeparken.
Feltarbeideren kan da stoppe og slå av en helt ordinær prat.
Samtalen kan samtidig brukes som en uformell kontrollmåling. Feltarbeideren skal ikke spørre direkte om vesener, lyder eller andre uvanlige hendelser, ettersom selve spørsmålet kan påvirke svaret.
Spørsmålene skal derfor være så alminnelige at personen ikke oppfatter samtalen som annet enn vanlig småprat.
Noen spørsmål som kan brukes, er for eksempel:
- «Går du ofte her?»
- «Har det vært mye folk her i dag?»
- «Er det vanligvis så stille her?»
- «Har du gått denne stien i det siste?»
- «Er det alltid så vått eller tørt akkurat her?»
- «Har du sett mye fugl eller dyr i dag?»
Det gjelder samtidig en enkel regel:
Feltarbeideren skal ikke spørre om noe vedkommende selv håper å få bekreftet.
Et spørsmål om en merkelig lyd kan fort føre til at den tilfeldige turgåeren plutselig også har hørt en merkelig lyd.
Samtalen skal derfor fremstå som alminnelig småprat.
At den senere kan ende som et notat i Feltarkivet, er ikke nødvendig å opplyse om.
Opplysningene skal ikke offentliggjøres
Instituttet understreker at opplysninger om kjennetegn, muntlige kontrollsignaler og prosedyrer for gjensidig identifikasjon er interne og skal ikke offentliggjøres.
Offentlig kjennskap til rutinene vil kunne gjøre dem mindre egnet til sitt formål.
Instituttet ber derfor om at opplysningene om hvite sokker, sort lue og «HI / HI-HI»-prosedyren behandles diskret og ikke spres unødvendig.