Klabbro Spjælkefot
Latinsk navn
Clabrius fissipes
(Den klønete med sprikende føtter)
Artstype:
Stammevesener
(Sylvanus)
Status:
Vanlig, men sjelden lagt merke til
(For yngre observatører finnes en egen fortelling om Klabbro nederst på siden.)
Klabbro Spjælkefot er et stammevesen med en særegen oppgave i Folkeparken – den styrer fremveksten av det som for mennesker fremstår som heksekoster. Med sine sprikende, nesten gaffelformede føtter bærer den små vekstkjerner klemt fast mellom klørne. Disse er knapt synlige, men antas å være grunnlaget for de tette kvistsamlingene som senere vokser ut fra trærnes greiner.
Når Klabbro beveger seg gjennom skogen, skjer det rykkvis og uforutsigbart. Den kan stå stille lenge, som en del av landskapet, før den plutselig har forflyttet seg noen meter. Observasjoner tyder på at den oppsøker bestemte trær – ikke nødvendigvis de største eller eldste, men de som står i en slags usynlig forbindelse med andre punkter i skogen.
Plasseringen av heksekoster følger et mønster som ikke lar seg forklare fullt ut. Enkelte mener de oppstår der mennesker nøler eller skifter retning. Andre hevder de markerer steder hvor noe har blitt sagt, tenkt eller glemt. Det finnes også teorier om at de ligger langs underjordiske rotlinjer, som om skogen selv har et skjult kart som Klabbro følger.
Selve handlingen skjer raskt. Klabbro bøyer seg frem, presser klørne inn i barken og etterlater noe som i starten ikke kan sees. Først uker eller måneder senere vokser heksekosten frem – tett, uregelmessig og tydelig fremmed for resten av treet.
Til tross for sin aktivitet er Klabbro Spjælkefot sjelden direkte observert. De fleste beskrivelser bygger på det som mangler: en stamme som ikke sto der før, en form som ikke helt passer inn, eller en følelse av at skogen har blitt “justert” siden sist man gikk forbi.
Det antas at Klabbro ikke arbeider alene. Flere uavhengige observasjoner antyder at heksekostene, sett over tid, danner et større system i Folkeparken – et nettverk av plasseringer som ennå ikke er fullt kartlagt.
Funksjon i Folkeparken:
Sørger for at trær ikke blir for normale.
Fakta
Høyde:
3 – 6 cm (kan se høyere ut hvis den “strekker seg”)
Vekt:
Ukjent, men tyngre enn den ser ut
Alder:
Ukjent – antas å være eldre enn de fleste trær den besøker
Kjennetegn:
Sprikende spjælkeføtter, noe krokete kropp, barklignende hud med små kvistrester
Lyder:
Tørre knepp og svak skraping i bark
Bevegelse:
Korte, rykkvise forflytninger – helt stille når noen ser direkte på den
Første observasjon
Sted i Folkeparken:
Langs en smal sti der flere snarveier møtes
År / sesong:
Tidlig høst, år ukjent
Hvem som observerte:
En ornitolog som egentlig lette etter fugl, men aldri helt fant tilbake til sitt yrke etter denne observasjonen. Senere begynte han å levere beskrivelser til Feltarkivet, og ble etter hvert utstøtt fra Ornitologisk Forening da kolleger mente han var blitt forvirret.
Hvordan observere
Beste tidspunkt:
Når du egentlig bare skulle gå en vanlig tur
Hvordan:
Stopp opp, se på trærne – og se igjen. Gjerne litt fra siden
Tegn på nærvær:
En heksekost som “ikke var der før”, eller en liten stamme som virker litt for opptatt av hva du gjør
Observasjonsnotat
3. september 2004
Stoppet ved en bjørk med en stor heksekost. Kunne ikke huske at den var der før. Sto stille en stund, og fikk en merkelig følelse av at noe flyttet seg bak meg. Da jeg snudde meg, var det bare trær – men én av dem sto litt nærmere enn jeg mener den gjorde sist.
14. oktober 1998
Fant tre heksekoster innenfor et lite område. Tok bilde, men på bildet ser det ut som det bare er to. Den tredje må ha vært der. Jeg sto jo og så på den for svingende.
Udatert notat (innlevert av tidligere ornitolog)
Jeg var her for å registrere fugl. Det var det jeg skulle. Men det er noe med trærne. De står ikke likt hver gang. Heksekostene følger ikke tilfeldig vekst. Jeg har begynt å markere dem på kart. Det er et system. Jeg må tilbake i morgen- og neste dag også.
Har du barn med deg på turen?
Da kan du lese denne fortellingen om Klabbro Spjælkefot:
Langt inne i Folkeparken, mellom trær som hvisker og greiner som knirker, finnes det et lite vesen som nesten ingen har sett.
Det heter Klabbro Spjælkefot.
Klabbro har rare føtter. De spriker som små gafler, og mellom klørne bærer den noe helt spesielt – bittesmå vekstkjerner. De er så små at du nesten ikke kan se dem.
Men det er nettopp disse som blir til det vi kaller heksekoster – tette, bustete kvister som vokser ut fra greinene på trær.
Klabbro beveger seg på en merkelig måte.
Noen ganger står den helt stille, så stille at den ser ut som en del av treet.
Og så – plutselig – er den et helt annet sted.
Ingen ser den gå.
Den liker seg ikke nødvendigvis ved de største trærne.
Nei, Klabbro velger trær som føles viktige på en hemmelig måte.
Trær som kanskje henger sammen med andre steder i skogen – på måter vi mennesker ikke helt forstår.
Noen sier at heksekostene dukker opp der folk stopper opp og ikke vet hvor de skal gå videre.
Andre tror de vokser der noen har tenkt noe viktig… eller glemt noe.
Når Klabbro gjør jobben sin, går det fort.
Den bøyer seg frem mot treet, presser klørne forsiktig inn i barken…
og så er den borte igjen.
Ingenting synes.
Ikke med en gang.
Men etter en stund – kanskje uker, kanskje måneder – vokser det frem en heksekost.
Tett, bustete og litt annerledes enn resten av treet.
De fleste som går i skogen, legger ikke merke til Klabbro.
Men noen ganger kan man få en merkelig følelse…
Som om noe har vært der.
Som om skogen har flyttet litt på seg.
Og kanskje… hvis du er helt stille……er Klabbro Spjælkefot ikke så langt unna.