Nytt fra Feltarkivet
Ikke alt blir kunngjort – noe bare skjer.
STÅR HAN STILLE, KAN HAN VÆRE PÅ JOBB
Etter gårsdagens nyhet om vesenene i kulde og sludd minner Institutt for Skogsvesen om at også feltmedarbeiderne kan bli kalde.
Besøkende i Folkeparken bes vise hensyn til personer som står stille og tilsynelatende ikke gjør noe. Vedkommende kan være midt i en observasjon.
Det er ikke nødvendig å avbryte med spørsmål om hva personen ser etter, eller om han har gått seg bort. Enkelte observasjoner krever ro. Feltmedarbeideren vet heller ikke nødvendigvis selv hva det ventes på.
En person som står stille, kan imidlertid også fryse. Ved tvil er det helt i orden å spørre forsiktig om vedkommende har det bra.
Instituttet minner samtidig om at det er tillatt å gå hjem for å varme seg og skifte våte sokker. Dette regnes ikke som å svikte vesenene. Instituttet har foreløpig ingen ordning for overvintring av feltmedarbeidere ute i Folkeparken.
Stillstand er en arbeidsmetode.
Nedkjøling er ikke et krav.
FRYSER SKOGSVESENENE?
Kulde og sludd vekker bekymring for skogsvesenene i Folkeparken. Instituttet vurderer situasjonen, men foreløpig er sludd i nakken sikrere dokumentert hos publikum.
INGEN VIL TA ANSVAR FOR HØSTLØVET!
Hvem har egentlig ansvaret for bladene mens de faller fra trærne i Folkeparken?
Instituttet har avdekket et alvorlig hull i ansvarsfordelingen mellom stamme- og rotavdelingen.
Etter grundige studier av offentlig byråkrati har Instituttet funnet løsningen: OFFENTLIG HØRING!
Nå inviteres publikum til å uttale seg før det eventuelt opprettes en helt ny fallavdeling.
Les hele saken og delta i høringen!
SKILTENE STÅR FAST. DET GJØR IKKE VESENENE.
Instituttet har mottatt et formelt pålegg om å forklare skiltingen i Folkeparken. Redegjørelsen er nå klar, men det gjenstår fortsatt å finne ut hvem som har gitt pålegget.
Les redegjørelsen her –>
FINN STIKKRA OG VINN EN EKSKLUSIV TITTEL!
Instituttet har mottatt en rekke henvendelser fra personer som gjerne vil oppdage skogsvesener, men som ikke får det til.
Vi tilbyr derfor gratis opplæring!
Finn Stikkra i vår spesialutarbeidede skisse, marker hvor hun befinner seg, og send inn svaret.
Den første som finner henne, belønnes med en eksklusiv tittel.
Les hele saken og delta i konkurransen →
ELDRE FÅR VEDLIKEHOLD I FOLKEPARKEN
Instituttet har registrert at både eldre mennesker som besøker Folkeparken, og eldre trær som bor der, har behov for regelmessig vedlikehold.
Det er imidlertid betydelige forskjeller i hvordan vedlikeholdet gjennomføres.
Folkeparken har i mange år vært et populært sted for eldre som ønsker å holde kroppen i aktivitet. Her går de tur, trener, strekker på beina og forsøker å bremse alderens naturlige utvikling.
Instituttet kan nå opplyse at det foregår tilsvarende aktivitet blant parkens eldre trær.
Forskjellen er at trærne slipper å gjøre jobben selv.
EGET VEDLIKEHOLDSPROGRAM FOR ELDRE TRÆR
Stammevesenet Stikkra Barksmed har spesialisert seg på vedlikehold av eldre trær. Arbeidet foregår langs stammene og omfatter nødvendig ettersyn og tiltak der alder og slitasje har satt sine spor.
Mens parkens menneskelige pensjonister må ta ansvar for egen helse, får trærne personlig oppfølging.
Trærne trenger verken å bestille time, møte opp til avtalt tidspunkt eller forklare hvor det gjør vondt.
Stikkra kommer når det er nødvendig.
Instituttet har foreløpig ikke registrert at Stikkra tilbyr tilsvarende tjenester til mennesker.
INGEN TIMEBESTILLING I FOLKEPARKEN
Instituttet minner om at Folkeparken er åpen for alle, uavhengig av alder og vedlikeholdsbehov.
Det er ikke nødvendig å bestille time for å besøke parken. Her kan man gå tur, trimme eller bare sette seg ned og nyte omgivelsene.
Både mennesker og trær kan dermed benytte seg av Folkeparken uten timebestilling.
Forskjellen er at trærne også får vedlikeholdet gratis.
INGEN PLANER OM FELLESTRENING
Instituttet ser flere likhetstrekk mellom de to gruppene. Begge har godt av frisk luft, regelmessig oppfølging og å holde seg i aktivitet.
Det er likevel én vesentlig forskjell.
Eldre mennesker oppfordres til å bevege seg mest mulig. Eldre trær bør helst bli stående.
Instituttet fraråder derfor fellestrening inntil det foreligger nærmere retningslinjer.
EN OPPFORDRING TIL PARKENS BRUKERE
Instituttet oppfordrer alle som benytter Folkeparken til å vise hensyn til parkens eldste innbyggere.
Neste gang du tar en pause under et gammelt tre, kan det være verdt å huske at dere kanskje er der av nøyaktig samme grunn.
Begge forsøker å holde dere i form.
Forskjellen er at treet allerede har fått hjelp.
KLANGOR HAR BEDT OM STILLHET
Et mindre område i Folkeparken kan de nærmeste dagene bli merket med anmodning om redusert lydnivå.
Bakgrunnen er en svak tone som Klangor Virell har registrert ved en eldre bjørk.
Tonen er foreløpig registrert tre ganger. Hver gang har den forsvunnet idet feltmedarbeidere har kommet nærmere for å undersøke den.
Dette har gjort arbeidet unødvendig vanskelig.
Instituttet har derfor besluttet å prøve en eldre og forholdsvis rimelig undersøkelsesmetode:
å stå helt stille og vente.
Det bes om at forbipasserende som oppdager feltmedarbeidere stående urørlig ved et tre, ikke forsøker å hjelpe.
De har sannsynligvis kontroll.
Dersom området blir merket, ber Instituttet også om at samtaler, roping og annen unødvendig lyd begrenses ved passering.
Nødvendig lyd er fortsatt tillatt.
Hva som regnes som nødvendig lyd, er foreløpig ikke avklart.
BARKHILDS HØSTKONTROLL ER FORSINKET
Den kjølige og våte sommeren har forsinket Barkhild Svarnes kontroll av eldre bjørker i Folkeparken.
Instituttet er usikkert på om hun rekker over alle før vinteren setter inn.
Publikum kan nå hjelpe ved å merke bjørker som ser ut til å trenge vedlikehold. Noen få tørk er nok.
Les hele saken og se Instituttets merkingsinstruks.
HEMMELIGE KJENNETEGN FOR FELTARBEIDERE
Instituttet har mottatt flere henvendelser om hvordan feltarbeidere i Folkeparken kan gjenkjennes.
Opplysningene er klassifisert som interne feltprosedyrer og skal ikke gjøres kjent for uvedkommende.
Opplysningene skal behandles fortrolig, ikke videreformidles og helst glemmes umiddelbart etter lesning.
Les hele saken dersom du har tjenstlig behov for å vite mer.
BER HARSTAD TIDENDE OM HJELP
Vesenene i Folkeparken ser ut til å være like aktive om vinteren. Det er feltmedarbeiderne som er vanskeligst å observere. Nå ønsker Instituttet hjelp fra en fotograf med relevant erfaring fra Harstadkarusellen.
Instituttet har valgt ut en tolkning av Moldgrim
Instituttet har valgt ut ett av forslagene til hvordan Moldgrim Røtharn kan se ut nedenfor hodet.
Last ned tegnearket som PDF dersom dere vil bidra med en egen tolkning
LES HER –>
Instituttet har gjennomgått de innsendte forslagene til hvordan Moldgrim Røtharn kan se ut nedenfor hodet.
Ett av bidragene er nå valgt ut for nærmere vurdering.
Tegningen viser en lang og forholdsvis smal kropp, med to korte armer plassert i ulik høyde. Beina er tegnet med en tydelig mørkere strek og avsluttes i store føtter som peker i hver sin retning.
Arbeidet ser ut til å være gjennomført etter framgangsmåten: Hodet ble først brettet bort før kroppen ble tegnet. Deretter ble kroppen skjult, slik at en annen kunne tegne beina uten å vite hva de skulle festes til.
Det har i hovedsak lyktes.
Instituttet har særlig vurdert plasseringen av føttene. Det er foreløpig ikke mulig å avgjøre om de vil gjøre Moldgrim svært stødig, eller om de vil gjøre det vanskelig å bevege seg i én bestemt retning.
Det er ikke foretatt rettelser i tegningen. Ettersom resten av Moldgrim aldri er sikkert observert, finnes det heller ikke tilstrekkelig dokumentasjon til å hevde at noe er tegnet feil.
Utvalget skal ikke forstås som en rangering av bidragene. Tegningen er valgt fordi den tydelig viser hvor mye som fortsatt er uavklart.
De øvrige forslagene inngår fortsatt i Instituttets vurdering. De er ikke nødvendigvis mindre riktige.
De er først og fremst annerledes.
INSTITUTTET HAR MOLDGRIMS HODE – TRENGER HJELP MED RESTEN
Ingen har sett hele Moldgrim Røtharn. Nå ber Instituttet barn og hjelpsomme voksne om å tegne kroppen og beina.
Oppgaven passer særlig godt for barn. Voksne kan også delta, dersom de klarer å la være å gjøre Moldgrim urimelig sammenhengende.
Les hele saken og last ned tegnearket →
INSTITUTTET INNVILGER FRI ONSDAG 09.09
Samtlige feltarbeidere ved Instituttet får fri fra ordinær tjeneste i Folkeparken onsdag.
Avgjørelsen kommer etter et ønske blant medarbeiderne om å kunne følge det som skjer denne dagen.
Instituttet har vurdert saken og kommet fram til at ingen barksprekker, stikryss eller uvanlige kvistbevegelser haster så mye at de ikke kan vente til fredag.
Instituttet ønsker ikke å blande seg inn i andre virksomheters personalpolitikk, men minner om at arbeid som regel blir liggende.
Det gjør ikke alle øyeblikk.
Også vesenene kan bli påvirket
Folkeparkens vesener omfattes ikke av Instituttets fridagsordning. De følger verken arbeidstid, offentlige fridager eller interne skriv fra hovedkontoret.
Feltarkivet viser likevel at flere av dem er svært vare for menneskers stemninger og følelser. Når uro, glede eller alvor brer seg blant folk, kan aktiviteten i skogen endre seg merkbart.
Enkelte vesener trekker seg dypere inn mellom trærne. Andre blir sittende helt stille og følger med på lydene som passerer. Noen ser ut til å stanse arbeidet uten at Instituttet har bedt dem om det.
Aktiviteten i Folkeparken blir derfor lavere enn vanlig på onsdager.
Om dette skyldes færre mennesker på stiene, eller at vesenene selv forstår at dagen er annerledes, kan Instituttet foreløpig ikke fastslå.
Ordinært feltarbeid gjenopptas fredag.
MOLDGRIM RØTHARN HAR GÅTT INN I HØYSESONGEN
Løv faller, kvister brekker og bakken fylles med nytt materiale. Det betyr økt aktivitet under røttene i Folkeparken.
Instituttet ber nå folk se etter små hauger av løs jord – såkalte Moldgrimhauger. De må gjerne fotograferes, men bør ikke graves i eller tråkkes flate.
Nebbra fortsatt hel i nebbet på siste discgolfdag.
Etter stor aktivitet i Folkeparken siden fredag kan Instituttet søndag morgen melde at helga så langt har gått svært godt.
Det er ikke registrert nye skader på Nebbra Klyvskarr.
Det er heller ikke registrert gamle skader som har blitt nye igjen.
Før helga mottok Instituttet flere bekymringsmeldinger fra publikum. Mange var urolige for Nebbra, som nylig fikk reparert skaden ytterst på nebbet.
Harstad Discgolfklubb hadde imidlertid varslet Instituttet om aktiviteten i god tid. Det ga feltavdelingen anledning til å vise Nebbra kart over banen, forklare hensikten med metallkurvene og gjøre henne kjent med at et betydelig antall discer ville bevege seg mellom trærne.
Forberedelsene ser ut til å ha virket.
Fredag dukket Nebbra flere ganger uten at det var nødvendig. Tre av gangene skyldtes flygende discer, to skyldtes fugler, og én skyldtes at en feltmedarbeider mistet lokket til en termos.
Lørdag var bevegelsene betydelig roligere. Nebbra begynte i stedet å følge discene med blikket og skal ved flere anledninger ha gitt tydelig uttrykk for at enkelte kast burde vært bedre justert.
Hun har ikke fått noe offisielt ansvar for dette.
Den planlagte nebbeskytteren av kork har ikke vært i bruk. Den ligger fortsatt på Instituttets kontor og er fremdeles tre millimeter for lang på venstre side.
Discgolfhelga har skapt mye liv i Folkeparken. Klangor Virell har fått store mengder nytt lydmateriale fra metallkurvene, mens Hørva Silnikk særlig har registrert samtaler mellom mennesker som er helt sikre på hvor discen landet.
I feltprotokollen har Skrimor Rotsam skrevet:
NEBBET ER HELT.
KURVENE KLIRRER.
SISTE DAG GJENSTÅR.
Instituttet forventer at også den siste dagen vil forløpe godt, men opprettholder beredskapen til den siste discen ligger i sekken – og den siste spilleren som sa «den må være rett her», har sluttet å lete.
FLERE SER UT TIL Å SØKE MOT FOLKEPARKEN
De siste dagene har Instituttet fått inntrykk av at flere enn vanlig bruker stiene i Folkeparken.
Det er ikke gjennomført tellinger, og observasjonen kan derfor ikke dokumenteres med sikre tall. Likevel virker det som om flere har funnet veien inn mellom trærne – noen alene, andre sammen.
Folkeparken er for mange en viktig del av byen. Den ligger tett på hverdagen, men gir samtidig avstand fra den. Hit kommer mennesker for å gå, trene, møtes, tenke eller bare være ute en stund.
Parken krever ingen avtale, ingen forklaring og ingen bestemt grunn til å komme.
I feltprotokollen har Skrimor Rotsam skrevet:
SKOGEN TELLER PÅ EN ANNEN MÅTE
Det går flere mellom trærne nå.
Saktere enn vanlig.
Noen går alene.
Andre går side om side,
så nær hverandre
at stillheten blir felles.
De bærer ingenting i hendene,
men ser likevel ut
til å bære på noe.
Stiene spør ikke hvorfor de kommer.
Trærne forventer ingen forklaring.
Skogen åpner seg
og lar dem være der.
Jeg har ikke telt dem.
Det skal heller ikke gjøres.
Skogen teller på en annen måte.
Instituttet lar merknaden stå uten ytterligere kommentarer.
INSTITUTTET TAR EN PAUSE
Det finnes en tid for historier, observasjoner og små hendelser i skogen. Og det finnes en tid da det riktige er å være stille.
I respekt for Kong Harald, tar Institutt for Skogsvesen en pause fra nye saker og oppdateringer i den nasjonale sørgeperioden.
Kong Harald viet livet sitt til Norge og møtte folket med varme, nærhet og godt humør. Han var en samlende konge – også når landet opplevde sine tyngste dager.
Nå står vi sammen i sorg og takknemlighet.
Feltarkivet blir stående som det er.
Nye registreringer og fortellinger får vente.
Takk for alt, Kong Harald.
FELTARKIVET FRIGIR LYDSPOR FRA TIDLIG MELLOR-OBSERVASJON
Et eldre lydmateriale knyttet til en av de første registreringene av Mellor Vrikksyn er frigitt. Materialet forteller om mannen ved skrævet – og svingen som fulgte kort tid etter.
GAMMELT LYDSPOR KAN GI NY AVKLARING
Et gammelt lydspor fra 2014 har fått ny betydning i Mellor Vrikksyn-saken.
Klangor Virell har funnet mønstre i materialet, og Instituttet undersøker nå om opptaket kan knyttes til et senere og overraskende veivalg.
Lydsporet er under bearbeiding. En avklaring kan komme senere i uka.
HADDE IKKE BLITT SPURT – FORKLARTE DET LIKEVEL
På Esencia Kaffebar overhørte en mann en samtale om Tylvra Barkskjel og forklarte, helt uoppfordret, hvordan alle vesenene har fått navnene sine. Feltarkivet har undersøkt påstanden. Mannen tok feil – og underveis gikk et kaffehjerte tapt.
FRU KILDAL KOM MED FIRE
Instituttet etterlyste nylig et gammelt stolbein som mulig råmateriale til en ny stemmeskrue for Klangor Virell.
Fru Kildal valgte å levere hele stolen.
Alle fire bein er fortsatt på plass mens Instituttet vurderer hvilket som eventuelt skal amputeres.
Feltarkivet mangler adresse til Fru Kildal. Kjenner De henne, kan De gjerne meddele at stolen er i god behold og ennå ikke operert.
Klangor trenger hjelp
Fiolinen til Klangor Virell har vært uvanlig mye i bruk den siste tiden. Nå har én av stemmeskruene begynt å gi etter.
Skruen er ikke original, men ble en gang skåret av gran fra Sæteråsen. Den har holdt overraskende lenge, men det myke treverket er gradvis blitt slitt av hyppig stemming, vedvarende vibrasjoner og strengens drag.
Til den nye stemmeskruen trenger vi et lite stykke tørt, hardt og formstabilt treverk – gjerne ibenholt, buksbom eller et tilsvarende treslag.
Slike materialer kan finnes i gamle møbler. Kanskje noen har et ødelagt stolbein, en løs møbeldel eller en annen liten bit de kan avse?
I ytterste konsekvens kan et helt stolbein vurderes ofret. En stol med fire bein fungerer tross alt rimelig bra med tre, og dette går til en god sak.
Vi vil også gjerne høre om noen kjenner en instrumentmaker eller annen fagperson i nærheten som kan lage og tilpasse den nye skruen.
Klangor har fortsatt mye lyd som må tas vare på.
Dersom du mener å ha egnet materiale tilgjengelig, ber vi deg rette en formell henvendelse til Instituttet. Oppgi gjerne treslag, omtrentlige mål, materialets tilstand og – dersom delen fremdeles sitter fast i et møbel – hvor mange bein møbelet vil ha igjen etter en eventuell avståelse.
Om du har et bein å ofre, vil Instituttet sette stor pris på å høre fra deg på epost: feltarkivet@skogvesen.no
ÅTTEÅRING UTLØSTE ARKIVGJENNOMGANG
Et spørsmål fra Nina Mons Hanssen, 8 år, har ført til en uventet gjennomgang av Klabbro Spjælkefots navn.
Resultatet tyder på at navnet kan ha oppstått ved en gammel arkivmisforståelse.
KLANGOR VIRELL HAR FUNNET NOE I LYDSPORENE
Klangor Virell har funnet et uventet mønster i eldre lydspor fra Folkeparken.
Ett av sporene skiller seg særlig ut og undersøkes nå nærmere i forbindelse med Mellor Vrikksyn-saken.
Materialet kan bli frigitt i løpet av de kommende dagene.
Les hele saken om Klangor Virell og lydsporene i Folkeparken.
TRENGER DE ET LITE PUFF?
FELTARKIVET PEKER MOT MELLOR VRIKKSYN
Feltarkivet minner om at personer som står foran et vanskelig veivalg, kan ha nytte av en rolig tur i Folkeparken.
Særlig bør man merke seg trær der stammen deler seg i to eller flere retninger.
Slike trær, lokalt omtalt som «skræv», er kjente observasjonspunkter for Mellor Vrikksyn.
Mellor gir ingen råd.
Han forteller ikke hva De bør gjøre, hvilken jobb De skal velge, om De bør flytte, bli værende, begynne på noe nytt eller endelig avslutte noe som burde vært avsluttet for lenge siden.
Men flere registreringer tyder på at hans nærvær kan forsterke selve øyeblikket der et valg må tas.
Personer som har stoppet ved slike trær, har blant annet rapportert om plutselig klarhet, en kort uro eller en bemerkelsesverdig trang til å slutte å utsette avgjørelsen.
Feltarkivet vil derfor ikke direkte anbefale Mellor Vrikksyn som beslutningsrådgiver.
Det ville være faglig uforsvarlig.
Men dersom De allerede vet at noe må avgjøres, og bare mangler det siste lille puffet, kan en tur forbi et passende skræv være verdt et forsøk.
Stopp gjerne opp et øyeblikk.
Se på hvordan stammen deler seg.
Tenk på alternativene.
Og dersom De plutselig vet hvilken vei De skal gå, minner Instituttet om at Mellor ikke kan holdes ansvarlig for utfallet.
Arkivmerknad:
Det er ikke nødvendig å fortelle Mellor hva valget gjelder.
Det antas at nølingen er tilstrekkelig.
NEBBRA ER REPARERT – KAN VÆRE EN VERDENSBEGIVENHET
Etter den bekymringsfulle målefeil er Nebbra Klyvskarr plutselig reparert.
Ingen vet hvem som gjorde det, og Feltarkivet utelukker ikke at vi står overfor en mindre verdensbegivenhet.
LES HELE SAKEN HER
Uvanlig interesse for Roffel Olsar
Feltarkivet har registrert uvanlig høy aktivitet på oppføringen om Roffel Olsar.
Besøkstallene ligger merkbart over flere av de øvrige registrerte vesenene, uten at det foreløpig finnes noen sikker teknisk forklaring på forskjellen.
Det er kontrollert for vanlige variasjoner i trafikk, tilfeldige søk og enkelte andre forhold som normalt kan føre til økt besøk på én bestemt oppføring. Ingen av disse synes alene å forklare avviket.
En mulig årsak er derfor at Roffel selv har oppdaget at han er omtalt i arkivet.
Dette kan ikke bekreftes, men ville være fullt forenlig med tidligere observasjoner av vesenets sterke behov for synlighet, formidling og bekreftelse. Roffel er kjent for å opptre som om et publikum er til stede, også når dette i praksis er svært begrenset.
Feltarkivet har tidligere registrert det som foreløpig omtales som et oppmerksomhetsrop. Dette er korte, kraftige lydutbrudd som synes å ha som hovedfunksjon å få omgivelsene til å registrere Roffels tilstedeværelse.
Dersom respons uteblir, øker gjerne både volum og gjentakelsesfrekvens.
Det undersøkes derfor om den samme egenskapen kan ha en digital variant.
I så fall kan Roffels uvanlig høye besøkstall skyldes mer enn vanlig nysgjerrighet blant publikum. Feltarkivet utelukker ikke at vesenet på en eller annen måte bidrar til å trekke oppmerksomhet mot sin egen oppføring.
Det bemerkes samtidig at flere av besøkene ser ut til å være svært korte.
Arkivet utelukker derfor heller ikke den enklere forklaringen: at Roffel går inn på siden kun for å kontrollere at han fortsatt står der, før han forlater den igjen tilfreds.
Eventuelle gjentatte besøk fra samme område undersøkes foreløpig ikke nærmere.
Det vurderes heller ikke som hensiktsmessig å informere Roffel om at statistikken finnes.
Oppfordring til publikum:
Dersom De møter Roffel Olsar i Folkeparken, bes De gjerne merke Dem om han forsøker å få oppmerksomhet før han faktisk har noe å meddele.
Observasjoner av uttalelser som begynner med «bare så alle vet det …» kan meldes til Feltarkivet.
Det er ikke nødvendig å svare Roffel.
Et nikk kan være mer enn nok.
ARKIVMERKNAD:
Det er foreløpig ikke funnet tegn til at Roffel har forsøkt å redigere sin egen beskrivelse.
Det er heller ikke registrert ønsker om større bilde, lengre omtale eller plassering høyere på siden.
Men teksten overvåkes.
NEBBRA KLYVSKARR HAR BEGYNT Å KORRIGERE SKYGGER SOM ALLEREDE STEMMER
De siste dagene er det observert flere små forskyvninger langs de åpne stiene i Folkeparken som ikke lar seg forklare på vanlig måte.
Kvister som tidligere lå korrekt i forhold til solretningen, er flyttet tilbake. Enkelte barnåler er justert flere ganger, og ved ett tilfelle skal en liten kongle ha blitt skjøvet «frem og tilbake over samme flekk gjennom store deler av formiddagen».
Mistanken retter seg mot Nebbra Klyvskarr.
Det kan se ut til at Nebbra har fått en liten skade ytterst på nebbet. Siden nebbet brukes som måleinstrument, vil selv en svært liten skjevhet kunne føre til betydelige feil over lengre avstander.
Foreløpige beregninger antyder at Nebbra kan måle mellom to og fire millimeter feil per nebb-lengde.
Dette høres beskjedent ut.
Det er det ikke dersom man arbeider med skygger.
Feltarkivet undersøker nå om skaden kan skyldes et sammenstøt med en grein, en stein eller en særlig fast kongle.
Det mest bekymringsfulle er imidlertid at Nebbra selv ikke ser ut til å være klar over feilen.
Hun arbeider derfor videre med vanlig hastighet.
Publikum bes inntil videre om ikke å rette tilbake kvister, løv eller kongler som ser ut til å ligge feil.
Det kan gjøre situasjonen vanskeligere å dokumentere.
Arkivmerknad:
Skrimor Rotsam har bedt om at uttrykket «skjev i nebbet» ikke brukes i den videre saksbehandlingen.
GAMMEL FORVEKSLING OPPDAGET ETTER LESERSPØRSMÅL
Et spørsmål fra en leser fikk Feltarkivet til å gå gjennom eldre registreringer av Klangra Skjellvar og Klangor Virell.
Det viste seg at én hendelse gjennom årene hadde vært ført på begge vesener.
Sporene ledet tilbake til en benk i Folkeparken, to eldre herrer med god tid og en diskusjon om wienerpølser.
Det som først så ut til å være Klangras verk, utviklet seg noen dager senere på en måte som gjorde at også Klangor måtte inn i rapporten.
Feltarkivet mener nå å ha funnet forklaringen på forvekslingen.
Les hele historien om hendelsen ved benken.
HYLET KAN HA BLITT BEVART
Feltarkivet undersøker et kort og uvanlig lydfragment som nylig er registrert i Klangor Virells samlinger.
Lyden ble først tolket som en skarp resonans fra fiolinen, men eldre notater peker nå i en annen retning.
En kvinne skal for mange år siden ha gått gjennom Folkeparken iført høyhælte sko da Skrattel Vingkras hadde lagt en snublekvist på tvers av stien. Kvinnen skal ha hektet hælen i kvisten, mistet balansen og gitt fra seg et kort, men bemerkelsesverdig kraftig hyl.
Selve hendelsen ser ikke ut til å ha ført til skade.
Hylet derimot kan ha blitt værende.
Feltarkivet undersøker nå om Klangor senere har fanget opp lydfragmentet og bevart det i fiolinens klangkasse, der det tidvis dukker opp igjen mellom svakere toner, kvistknekk og andre lyder fra parken.
Skrattel Vingkras er ikke forespurt om hendelsen.
Det skyldes hovedsakelig at instituttet allerede antar hva svaret vil være.
Arkivmerknad:
Høyhælte sko anbefales fortsatt ikke som feltutstyr i områder med kjent Skrattel-aktivitet.
TIDLIGERE EIER AV FIOLIN ETTERLYSES
Feltarkivet forsøker å finne den tidligere eieren av en svært medtatt fiolin som i lang tid har vært i Klangor Virells varetekt. Et falmet merke inne i klangkassen kan være det første egentlige sporet.
Les hele saken og se nærmere på fiolinen →
SKRIMOR BER FOLK SLUTTE Å HVISKE
Skrimor Rotsam skal den siste tiden ha vist tegn til irritasjon over besøkende som senker stemmen når de passerer områder der Mellor Vrikksyn antas å oppholde seg.
Hviskingen gjør ikke Mellor mindre oppmerksom.
Den gjør bare ordene vanskeligere å samle.
Når folk hvisker, blir setningene ofte korte, ufullstendige og liggende for dypt mellom røtter og jordlag. Skrimor må da bruke betydelig tid på å skille faktiske ytringer fra nervøse pust, tilbakeholdte spørsmål og bemerkninger som aldri ble sagt ferdig.
Feltarkivet minner derfor om følgende:
Det er ikke nødvendig å hviske i nærheten av Mellor Vrikksyn.
Snakk normalt.
Fullfør setningen.
Og dersom De først begynner med «Jeg tror egentlig at …», bes De vennligst fortsette.
Dette gjelder særlig ved formidling av rykter. I slike tilfeller er det viktig at hele opplysningen kommer med, slik at Skrimor ikke blir sittende igjen med bare den mest oppsiktsvekkende delen.
Ufullstendige rykter har tidligere vist seg å være særlig utsatt for feiltolkning.
JOGGER STANSET BRÅTT LANGS STIEN
En tipser har meldt fra om en person som var på joggetur i Folkeparken, men som plutselig mistet farten og stanset på samme sted langs stien.
Personen skal ha blitt stående tankefull og sett ned mot bakken en stund, før joggeturen fortsatte i motsatt retning.
Ved en senere kontroll av området ble det registrert små forskyvninger i mose og løst treverk. Det ble også observert en svak bevegelse under en lav rot.
Sporene kan tyde på aktivitet fra Lemra Skjelvhatt, som særlig oppholder seg langs stier der menneskers bevegelsesmønster brytes opp.
Feltarkivet ønsker nå kontakt med joggeren for å få vite hva personen opplevde, hvorfor farten forsvant, og om stansen var planlagt.
Var dette deg, eller kjenner du igjen hendelsen, eller har du en mistnake om det kan være?
Ta kontakt med Institutt for skogsvesen på e-post:
feltarkivet@skogsvesen.no
Oppgi gjerne omtrent tidspunkt og sted i Folkeparken. Meldingen journalføres på vanlig måte, kryssjekkes mot moseforholdene og legges deretter i Feltarkivet, med mindre den begynner å bevege på seg.
Omsorg i det små
Frøvik Spirnakk arbeider stille ved røttene til unge trær i Folkeparken. Han rydder bort små steiner, støtter spirer som står skjevt, og minner oss om at litt omsorg kan gi noe skjørt bedre feste.
Les hele saken om Frøvik Spirnakk →
Nå kan barna synge etter Spirkel
Etter at flere barn har prøvd å rope «Gaia-Gaia» ved Grunnvannet, publiserer Feltarkivet nå sangen med samme navn.
Sangen forteller hva barna kan se etter blant måkene ved brygga, og har et refreng som kan prøves ute i Folkeparken:
«Gaia-Gaia!»
Om Spirkel reagerer sterkere på sang enn på vanlig roping, vet vi foreløpig ikke.
Men dersom en måke begynner å riste, stirre eller bøye vingene feil, vil Institutt for skogsvesen gjerne høre om det.
Hør sangen, lær refrenget og ta turen til Grunnvannet sammen med en voksen.
DU finner den her i MUSIKKARKIVET
Flere barn roper etter Spirkel ved Grunnvannet
Etter meldingene Institutt for skogsvesen har fått inn, ser det ut til at stadig flere barn har fått øynene opp for Spirkel Kvistvik.
Flere familier skal nå ha tatt turen til Grunnvannet for å prøve det gamle ropet:
«Gaia-Gaia!»
Det meldes også at måkeflokken som ofte sitter på brygga, har reagert. Flere måker skal ha løftet hodet samtidig, mens én av dem ble sittende helt urørlig og stirre tilbake på barna.
Om dette var Spirkel, eller bare en måke som også ble veldig nysgjerrig på hva «Gaia-Gaia» betyr, er ennå ikke avklart.
Instituttet har også mottatt en tegning. Her er vi litt usikre på hvem kunstneren egentlig er.
Tegningen kan være laget av et barn.
Det kan også være en bestemor som har tegnet sitt eget barnebarn ved Grunnvannet, muligens med en viss kunstnerisk frihet når det gjelder både Spirkel, solforhold og barnets faktiske hårfarge.
Tegningen publiseres likevel. Feltarkivet har foreløpig ingen bestemmelser mot bestemødre med fargestifter.
Vi håper derfor flere tar med barna til Grunnvannet, stiller seg et trygt stykke fra vannkanten og roper «Gaia-Gaia» et par ganger.
Se deretter nøye på måkene.
Er det én som står litt for stille?
Én som følger litt for godt med?
Eller én som plutselig er borte når dere snur dere?
Da kan det være Spirkel.
Tegninger av det barna ser, eller mener de så, kan sendes inn på e-post eller legges som kommentar på vår Facebook-side. Også tegninger av noe som kanskje ikke var der, er av interesse.
Det viktigste er å ta turen, rope tydelig og følge med.
Spirkel viser seg neppe for dem som blir sittende hjemme.
Epost: feltarkivet@skogsvesen.no
Facebook: https://www.facebook.com/skogsvesen
Slik kan Spirkel bli til en måke
Feltarkivet har satt sammen åtte tegninger som viser hvordan Spirkel Kvistvik gradvis kan skifte skikkelse.
Følehornene blir kortere, kroppen rundere og vingene stadig mer måkelignende. Til slutt ser han nesten ut som en helt vanlig måke.
Nesten.
SPIRKEL KVISTVIK TROLIG OBSERVERT AV BARN
Det har kommet inn melding om en mulig observasjon av Spirkel Kvistvik ved Grunnvannet.
Observasjonen ble gjort av barn som oppholdt seg der sammen med en voksen. De skal ha lagt merke til en måkelignende skikkelse som sto uvanlig stille og fulgte nøye med på dem.
Barna mente også at det var noe ved blikket som ikke var helt måkeaktig.
Det viktigste er likevel at både vinger og fjær så ut til å være i orden. Det er dermed ingenting som tyder på at Spirkel fortsatt befinner seg i vingeskifte, røyting eller annen fjærmessig uorden.
Observasjonen er foreløpig ikke endelig bekreftet.
Da barna så bort et øyeblikk, var den aktuelle «måken» borte.
Instituttet betrakter dette som et svært lovende tegn.
Anonym søker misforsto «utafor offentlighet»
Etter iHarstads omtale lørdag mottok Institutt for skogsvesen en lang rekke nye søknader. Én av dem manglet både navn og underskrift. Vedlagt fulgte også en håndskrevet kladd som neppe var ment å bli sendt inn.
Les hele saken her
Historien om den gule øgla
Feltarkivet har frigitt en eldre registrering etter utvidet arkivkontroll. Den beskriver hvordan en tilsynelatende enkel bemerkning om «den gule øgla» kunne få uventede følger, og hvordan ordene fortsatte å leve lenge etter at samtalen var over.
Tilgang til arkivmaterialet – les mer
Feilarkivert notat kan tilhøre saken om Den gule øgla.
Under gjennomgangen av eldre Dirkell-registreringer har Instituttet funnet et håndskrevet notat som kan være knyttet til saken omtalt som «Den gule øgla». Dokumentet lå i en mappe om vedlikehold av stier og har derfor trolig vært oversett i flere tiår.
Notatet er uten dato og signatur. Papiret bærer spor av jord langs den ene kanten, og deler av teksten er blitt uleselig etter kontakt med fuktighet.
Det som fortsatt kan tydes, lyder:
«Ikke let etter øgla. Finn den som sa det.»
Lenger nede på arket står det at Dirkell Skjoldgrunn skal ha «holdt uttrykket tilbake», men resten av setningen mangler.
Instituttet mener dette styrker teorien om at «Den gule øgla» ikke nødvendigvis viser til noe som faktisk ble observert ved Grunnvannet. Det kan i stedet dreie seg om et navn, et rykte eller en formulering som ble sagt på stedet og siden bevart av Dirkell.
Det er foreløpig ikke kjent hvem som først brukte uttrykket, eller hvorfor noen mente at det måtte holdes tilbake.
Notatet er nå tatt ut av den ordinære samlingen og lagt til den pågående gjennomgangen.
Instituttet kommer tilbake med en samlet redegjørelse om saken.
Eldre Dirkell-sak gjenåpnet ved Grunnvannet
Nye lyder under steiner og røtter har ført til at Instituttet for Skogsvesen gjenåpner en av Feltarkivets eldste og mest ufullstendige saker. I dokumentene dukker det samme uttrykket opp flere ganger: «Den gule øgla».
Flere turgåere har den siste tiden meldt om svake, skrapende lyder langs stien ved Grunnvannet. Lydene beskrives som korte og regelmessige, men uten tydelig retning. De skal særlig ha blitt hørt etter at mennesker har stanset opp og snakket sammen i området.
Ved en kontroll ble det funnet flere små steiner som lå med den lyse undersiden vendt opp. Det ble ikke registrert spor etter graving, dyr eller vanlig ferdsel som kunne forklare forflytningen.
Observasjonene har nå blitt sammenholdt med eldre registreringer av Dirkell Skjoldgrunn.
Dirkell holder til under steiner, røtter og hardpakket jord. Vesenet er kjent for å fange opp skarpe formuleringer, uvennlige bemerkninger og andre ord som blir sagt med større kraft enn nødvendig. Slike utsagn kan bli liggende bevart i bakken lenge etter at den som sa dem, har forlatt stedet.
Instituttet antar derfor at skrapelydene kan skyldes at eldre ord eller setninger har begynt å bevege på seg under bakken.
I flere av de eldste Dirkell-dokumentene finnes det korte henvisninger til en sak omtalt som «Den gule øgla». Navnet forekommer både i margen på rapporter og på løse ark uten dato eller signatur.
På ett av arkene står det:
«Den gule øgla må ikke sies høyt.«
Et annet dokument inneholder bare setningen:
«Den ligger ikke der den ble sett. Den ligger der det ble sagt.«
Det er foreløpig uklart om Den gule øgla viser til et vesen, en hendelse eller et uttrykk som en gang ble sagt ved Grunnvannet og siden holdt fast av Dirkell.
Instituttet understreker at det ikke er grunnlag for å advare mot ferdsel i området. Ingen av de registrerte vesenene regnes som farlige. Besøkende bes likevel om å la løse steiner og røtter ligge urørt, og om mulig unngå å gjenta uttrykket unødvendig nær vannet.
Gjennomgangen av arkivmaterialet fortsetter.
Instituttet vil komme tilbake med mer informasjon om Den gule øgla.
Feltarkivet etterlyser rapportør «K.»
Feltarkivet har mottatt sitt første utfylte observasjonsskjema. Rapporten kan være skrevet på en eldre skrivemaskin med svært glatt valse, signert med en uklar «K.» og ledsaget av en tegning som reiser flere spørsmål enn den besvarer.
Instituttet etterlyser nå innsenderen, i håp om å få avklart både observasjonen, signaturen og hvilken benk rapporten egentlig viser til.
Les hele saken, se rapporten og hjelp oss å finne ut hva «K.» egentlig forsøkte å fortelle.
Observasjonsskjemaet er klart
Institutt for Skogsvesen har nå ferdigstilt et eget skjema for rapportering av mulige observasjoner i Folkeparken og omkringliggende områder.
Skjemaet, som har fått betegnelsen FS-01, kan lastes ned, fylles ut digitalt eller skrives ut og fylles ut for hånd.
Vi ber observatører notere så nøyaktig som mulig hvor og når hendelsen fant sted, hva som ble sett eller hørt, og om det ble registrert spor, lukt, bevegelser eller andre uvanlige forhold.
Tegninger, fotografier og lydopptak kan legges ved dersom dette finnes. Navn og kontaktinformasjon er frivillig, og observasjoner kan registreres anonymt.
Utfylte skjemaer kan sendes til:
Last ned observasjonsskjema FS-01
Instituttet minner om at mulige skogsvesener ikke skal oppsøkes, berøres eller lokkes fram. Hold trygg avstand, noter det De observerer, og forlat området på vanlig måte og påkledd.
Enkelte observasjoner tåler dagslys. Andre bør arkiveres først.
Setning gjentatt fra bakken
En turgåer i Folkeparken har meldt fra om en uvanlig hendelse ved en gammel stubbe.
Vedkommende skal ha stoppet for å snakke i telefon. Kort tid etter at samtalen var avsluttet, ble deler av den siste setningen gjentatt med lav stemme fra bakken under stubben.
Ordene kom i feil rekkefølge, og enkelte manglet helt.
Feltarkivet mener hendelsen kan knyttes til Skaldrim Rymkell, rotvesenet som samler opp ord, halve setninger og samtaler mennesker tror ingen andre hører.
Det er uklart hvorfor Skaldrim denne gangen forsøkte å gjenta det som var blitt sagt. En mulighet er at den sorterte ordene. En annen er at den øvde.
Publikum bes være oppmerksomme dersom egne ord blir gjentatt fra røtter, stubber eller bakken etter at en samtale er avsluttet.
Det anbefales ikke å rette på uttalen. Skaldrim kan ta det personlig.
Spirkel i vingeskifte.
Feltarkivet har mottatt to bilder fra en observatør som skal ha funnet en samling små, gjennomskinnelige vingedeler på samme sted i Folkeparken.
Ved første øyekast kan funnet minne om tørre frøvinger eller rester etter større insekter. Observatøren reagerte likevel på det tydelige årenettet, de mørke festepunktene og de store forskjellene i form og størrelse.
Materialet har enkelte likhetstrekk med vingestrukturen som er dokumentert i eldre tegninger av Spirkel Kvistvik.
Spirkel er vanligvis observert med fjærkledde vinger. Feltarkivet antar derfor at delene på bildene ikke er de ferdige vingene, men tynne innerhinner som normalt ligger skjult under fjærene. Disse skal fungere som vingens egentlige bærelag, mens fjærene utenpå gir Spirkel det mer fuglelignende utseendet den vanligvis viser fram.
Feltarkivet undersøker nå om Spirkel røyter og skifter både fjær og vingedeler etter årstidene.
Det kalde været den siste tiden kan ha utløst prosessen tidligere enn normalt. Spirkel kan ha tolket temperaturfallet som et tegn på at vinteren var på vei, og begynt å felle sommervingene før vinterdrakten var ferdig utviklet.
Dersom teorien stemmer, kan Spirkel for tiden være både lite flygedyktig og nesten uten fjær. Arten antas å være svært sjenert i denne perioden, og vil trolig holde seg skjult nær bakken, i tett kratt, under lave greiner eller bak steiner.
Det er også mulig at Spirkel forsøker å dekke seg med løv, mose eller løse fjær mens den nye drakten vokser fram.
Publikum bes derfor om å vise hensyn og unngå å lete aktivt etter den. Observasjoner av uvanlige bevegelser i vegetasjonen, enslige måker som velger å gå framfor å fly, eller lyder som minner om tørre blader som trekkes raskt gjennom gresset, kan meldes til Feltarkivet.
Epost: feltarkivet@skogsvesen.no
Les mer om SPIRKEL KVISTVIK
Foreløpig konklusjon etter nattens bortfall av skogsvesen.no
Etter omfattende undersøkelser gjennom natten og formiddagen mener Instituttet å ha funnet en sannsynlig forklaring på bortfallet i Feltarkivet.
Gjennomgangen har omfattet kontroll av arkivføringen, sammenligning av eldre registreringer, undersøkelser i terrenget og gjentatte målinger av gjenværende resonans.
Det er ikke funnet tegn til ytre påvirkning.
Mistanken er i stedet rettet mot Klangor Virell.
Kl. 05.01 ble det gjennomført en ordinær nattlig avskrivning av Feltarkivet. Det antas at Klangor oppfattet dette som en åpen innsamling og forsøkte å føre med seg samtlige lydspor registrert i Folkeparken.
Dette kan ha omfattet vind gjennom løvverk, skritt langs stiene, samtaler ved benkene, knirk fra broer og enkelte lavfrekvente sekvenser som hittil ikke har latt seg nedtegne.
Omfanget ser ut til å ha overskredet arkivets bæreevne. Forbindelsen brøt deretter sammen, og både tilgang og oversikt gikk midlertidig tapt.
Forbindelsen er nå gjenopprettet.
Instituttet understreker at hendelsen etter alt å dømme var utilsiktet. Klangor Virell har ingen kjent forståelse av begrensninger, kapasitet eller forskjellen mellom det som skal registreres, og det som bør bli værende i terrenget.
Undersøkelsene er ennå ikke formelt avsluttet.
Det vurderes nå om framtidige nattlige avskrivninger må gjennomføres utenfor Klangors aktive resonansperiode.
STILLING LEDIG
Midlertidig feltmedarbeider for uavklarte skoglige forhold.
Arbeidsoppgavene vil blant annet bestå av å:
- Registrere spor, avtrykk og mindre forstyrrelser langs stier og under røtter
- Kontrollere merking, observasjonspunkter og arkiverte funnsteder
- Samle inn meldinger fra publikum uten å love en naturlig forklaring
- Undersøke gjenstander som tilsynelatende ikke lå der dagen før
- Bistå ved forsiktig utplassering av måleutstyr, skilt og andre nødvendigheter
- Holde oversikt over mosevekst, barkforandringer og uregelmessig oppførsel hos seljer og bjørk
- Følge erfarne feltarbeidere til områder de helst ikke besøker alene
- Føre nøkterne notater om forhold som ikke bør beskrives for dramatisk
Det kreves ingen formell utdanning, men søkeren må kunne arbeide selvstendig, holde tett om foreløpige funn og kjenne forskjell på å gå seg vill og å bli ledet et annet sted.
Stillingen har varierende arbeidstid, ukjent stillingsprosent og lønn etter nærmere observasjon.
Søknadsfrist:
Fortløpende, og senest før stillingen blir besatt av noen som allerede befinner seg i området.
Henvendelser og søknad sendes til:
feltarkivet@skogsvesen.no
Merk søknaden:
«Feltmedarbeider».
Telefonhenvendelser besvares ikke, da Instituttet foretrekker at viktige opplysninger foreligger skriftlig.
Ny registrering:
Kvelra Myrkell har fått egen sang
14.07.2026 – 11:21
Instituttet har mottatt nye registreringer fra Skrimor Rotsam, som over tid har merket små forskyvninger i rotsystemet rundt benker og gamle stier i Folkeparken.
Observasjonene knyttes til Kvelra Myrkell, vesenet som ofte er nær når samtaler stopper opp, ordene blir borte, eller stillheten mellom mennesker varer litt for lenge.
Kvelra skal ikke skremme noen. Den gir bare øyeblikket et lite dytt videre.
Et knirk i treverket.
En rot som rører seg.
Og plutselig blir det litt lettere å si noe.
Sangen om Kvelra Myrkell er nå lagt til i Feltarkivets musikksamling.
>>>>> Beveg deg sakte HIT
Om Klangors musikk: Instituttet presiserer
10.07.2026 – 18.32
Etter henvendelser finner Instituttet det nødvendig å presisere følgende:
Musikken som presenteres av Instituttet er ikke komponert i vanlig forstand, men registrert som et resonansspor etter Klangor Virell. Det antas at Klangor selv har satt sammen lydene ute i området, før de ble avsatt i bark, stein, benker og fuktig skogsluft.
Lydmaterialet blir ikke overlevert direkte, men finnes som svake avsetninger i området der Klangor oftest gjør seg gjeldende. Instituttet har kun samlet inn, renset, tolket og arkivført det som allerede var satt sammen.
Når det gjelder «Hymne til Folkeparken», skal den etter det Instituttet har kunnet fastslå, være skrevet av Skrimor Rotsam etter initiativ fra Roffel Olsar, som med sin noe høye utestemme ønsket å lovprise parken på tilbørlig vis. Roffel Olsars utestemme ligger tidvis utenfor det menneskelige hørselsområdet, og må derfor regnes mer som et lokalt naturfenomen enn som vanlig tale.
Ved hovedkontoret er lydene deretter forsiktig bearbeidet og tilpasset det menneskelig oppfattelse, slik det gjerne gjøres ved alvorlige kontorer med uvanlige instrumenter i kjelleren.
(Hyllest til Folkeparken finnes på startsiden – bla litt ned)
Kvelra Myrkell gir lyd fra seg
09.07.2026 – 20:47
Instituttet har lenge hatt mistanke om at Kvelra Myrkell ikke bare setter spor i treverk og samtaler, men også i lyd.
De siste ukene har både Skrimor Rotsam og Klangor Virell vært koblet inn i undersøkelsen. Skrimor har registrert uro i rotnettet under enkelte benker, mens Klangor har fanget opp små knirk, pust og melodiske rester i opptak som ikke helt lar seg forklare.
Noe tyder på at materialet kan være i ferd med å samle seg til en form.
Noe kan derfor bli frigitt i løpet av de nærmeste dagene — dersom opptaket holder formen. Instituttet avventer foreløpig endelig frigivelse, siden opptaket fortsatt må stabiliseres.
Ved for tidlig publisering kan melodien, ifølge Klangor, «vri seg litt ut av form».
Les om Kvelra her.
Det er igjen aktivitet i Folkeparken.
06.07.2026 – 13:55
Vi ber publikum være oppmerksomme på trær som virker litt for interesserte, kvister som ligger med unaturlig selvtillit, og stubber som kan ha mer oversikt enn de gir uttrykk for.
Ingen fare er påvist.
Men flere observatører melder om en tydelig følelse av at skogen vet mer enn den sier.
Feltarkivet oppdateres fortløpende.
Gå pent.
Se nøye.
Ikke forstyrr det som later som det sover.
Feltarkivet er nå ute i terrenget
05.07.2026 - 07:24
Den siste markøren er nå plassert i Folkeparken – så vidt vi vet.
Følger du markørene, finner du stedene hvor observasjoner er registrert gjennom årene.
Skulle du oppdage en markør som ikke finnes i arkivet, ber vi om at den får stå urørt.
Vi undersøker den allerede.
OBSERVASJONSMELDING
02.07.2026 – 19:40
Nye markeringer er registrert.
De virker fersk.
Plassert der mange passerer – men få stanser.
Noen har lagt merke til en lys flate mot det mørkere rundt.
Som om noe er festet til stedet.
Ikke tilfeldig.
Ingen offisiell bekreftelse foreligger.
Likevel peker flere observasjoner i samme retning.
Det kan være et tegn.
De som ferdes i området, oppfordres til å se nøye etter.
Ikke bare langs stien – men litt til siden.
Det er ofte der det blir synlig.